Jannickes Hjemmekos

Jeg gir meg ikke…

2011-05-10T20:24:00.001+02:00

… med det første. WLW eller Blogger (kanskje begge???) spilte meg et puss og fjernet kommentarfeltet fra innlegget mitt tidligere i dag, derfor skriver jeg innlegget på nytt.

Som sagt har det stormet rundt meg den siste tiden, men jeg lever og har det etter forholdene så bra som jeg kan. Til tross uforutsette utfordringer, har jeg de siste to ukene fortsatt jobben med nettbutikken og i dag trykket jeg den “online” – jeg er ganske stolt av meg selv.

Jeg har selvfølgelig fremdeles mye jobb med nettbutikken, men nå var den “ferdig” nok til å gå online, så her er den… du finner den her: www.jannickeshjemmekos.no – du er hjertelig velkommen inn for en titt…

Nå kjenner jeg at det var godt å blogge igjen, lenge siden sist nå…

Jeg ønsker deg en flott dag videre

Klem fra

Jannicke

Livets forunderlige vei…

2011-03-18T20:29:00.021+01:00

Mange av dere lesere, har fått med seg at jeg har tre barn; to gutter og én jente. Midt-i-mellom-barnet, ble født for snart 21 år siden – han fikk navnet Jørgen…

Eldstemann, Kristoffer, var nesten 2 1/2 år da Jørgen kom til. Min første tanke da jeg så Jørgen etter fødselen var at han var så liten. Han var også født med en liten ekstra finger på hver hånd og en ekstra tå på hver fot. Jaja, bedre med litt for mye enn for lite, tenkte vi. Ekstrasettet ble snurpet, slik at de ikke fikk blodtilførsel og falt av omtrent samtidig med navlen.

Etterhvert som ukene gikk, fikk jeg en litt urolig følelse inni meg – det var noe som ikke stemte… Jeg fikk ikke blikkontakt med Jørgen slik jeg hadde fått med Kristoffer. Han klarte ikke å holde hodet sitt og han smilte ikke. Han klarte heller ikke å beholde maten sin – jeg visste jo ikke hvor mye han fikk i seg, fordi jeg ammet han, men jeg så at det var store mengder melk som kom opp igjen.

Sent en kveld da Jørgen var ca 6 uker, stelte jeg han for kvelden, da jeg synes jeg så at det var noe “rart” med den høyre foten hans. Jeg hadde et lite medisinsk leksikon som jeg fant frem og bladde til jeg kom til “klumpfot”. Jeg leste beskrivelsen og ble mer og mer sikker på at Jørgen hadde klumpfot. Det ble lite søvn på meg den natten og dagen etter oppsøkte jeg helsestasjonen. Jeg ba om å bli henvist til spesialist for utredning. Jeg sa også at jeg var urolig fordi han ikke smilte og virket litt passiv. Han er nok bare sen, fikk jeg til svar…

Det viste seg at Jørgen hadde klumpfot/droppfot. I en alder av tre måneder ble han lagt i sin første narkose og operert. På det ortopediske sykehuset reagerte også pleierne på at Jørgen hadde sprutbrekninger. Etter endt opphold på ortopedisk sykehus, ble vi sendt til Barneklinikken på Haukeland sykehus.

Der gjennomgikk Jørgen en rekke undersøkelser. Alt fra mage og hodet til nervesystem ble undersøkt og konklusjonen traff meg hardt: “Beklager å måtte si det, Fru Espeland, men deres sønn er nok hjerneskadet”. Hjerneskadet….hjerneskadet??? Jeg så på den lille “fugleungen” min; morsfølelsen flommet over og jeg visste at jeg skulle gjøre alt som sto i min makt for at han skulle få det så bra som mulig. Stakkars liten…..

Jeg var redd, fortvilet og sint. Inni meg hadde jeg nok visst det en stund, men det var vondt å få en slik beskjed. Jeg var sint på legen som ga meg beskjed om at Jørgen var hjerneskadet og i mange år etterpå drømte jeg om at Jørgen skulle vise legen at han var ikke hjerneskadet – han var bare litt sen…

I en alder av 2 1/2 – 3 år, hadde Jørgen ennå ikke verbalt språk. Han uttrykte seg med lyder og egenkomponerte tegn. Vi lærte “Tegn til Tale” og da skjedde det saker og ting. “Tegn til Tale” ble et springbrett for Jørgen og han utviklet raskt verbal tale.

Vi har vært heldige ved at Jørgen alltid har fått individuelt tilpasset læreplan; først i barnehage, siden i skolen. Han har også fått mye ekstra ressurser. Vi oppdaget tidlig at det Jørgen “så” - altså det visuelle – festet seg hos han på en helt spesiell måte. Han har en nesten fotografisk hukommelse på ting han har opplevd og inntrykk han har fått via øynene. Dette var en egenskap som vi alltid har fokusert og bygget videre på.

Etterhvert ble det konkludert med at Jørgen er født med et syndrom som heter Cornelia de Lange. Det er veldig sjeldent – i Norge fødes det 1-2 barn årlig. Syndromet medfører fysisk og psykisk utviklingshemming. Personer med dette syndromet har blant annet et karakteristisk utseende; øyenbryn som vokser sammen over neseryggen, kraftig hårvekst samt lavt hårfeste, tynn og smal overleppe. Mange av dem har reflux (slapp lukkemuskel over magesekken). Dette hadde nok Jørgen, siden han var så plaget med sprutbrekninger. Den dag i dag er han plaget med sure oppstøt fra tid til annen.

Jørgen er gutten som vinker til fotografen – blid og fornøyd, den gang som nå…

.:: ::.

Cornelia de Lange syndrom, er også litt spesielt ved at det rammer i så ulike grader. Det vil si at det er dem som er lett rammet – her er Jørgen – og dem som er hardt rammet. Uavhengig om personene er lett eller hardt rammet, vil den generelle syndromsbeskrivelsen gjenspeile seg hos personer med syndromet.

Jørgen - som har den lette graden - går, prater, leser og klarer seg greit i dagliglivet. Selv om han er lett rammet, vil han alltid ha behov for tilrettelegging i jobbsammenheng og han trenger tilsyn og hjelp i hjemmet sitt.

Jørgen har siden i fjor høst jobbet hos Bonus Expert og han gjør en god jobb med tilrettelagt hjelp og støtte. Han stortrives i jobben og får både anerkjennelse og god mestringsfølselse – han er inni en god sirkel. I disse dager opplever vi også en milepæl, for på førstkommende mandag skal vi hente nøklene til Jørgen sin leilighet. Han skal flytte inn i egen leilighet som han eier og blir en del av et bofellesskap, noe i likhet med Tangerudbakken. Tidligere denne uken fikk han også brev om at han er tildelt plass på ferietur med Bergen kommune til Tyrkia i sommer. Han skal reise til Icmeler og være vekke 14 dager; kjusar han!

Som mor er jeg glad, lettet og tilfreds. Alle bekymringene som jeg hadde for Jørgen da han var liten, har vist seg å gå så mye bedre enn jeg fryktet.

I forhold til diagnosen, har det til tider vært usikkerhet om han har Cornelia de Lange syndrom, eller ikke. Jeg er nok den personen som kjenner Jørgen best, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at han er født med Cornelia de Lange – han er ganske klassisk i forhold til syndromsbeskrivelsen. Likevel; til syvende og sist spiller det liten rolle for meg hva de kaller syndromet, ekspertene kan kalle det "papegøyesyke” for min del. Vi må fokusere på egenskapene til Jørgen – hva er hans sterke sider? Få dem kartlagt, slik at vi kan bygge videre på dem. Gi han oppmuntring og støtte, slik at han fungerer best mulig. Det er kanskje en klisjé, men det er så riktig: Vi må fokusere på mulighetene i begrensningene – ikke begrensningene i mulighetene. Jeg synes at vi har vært flinke til å gjøre akkurat dette og derfor tror jeg også Jørgen fremstår som den personen han er i dag; en ung mann med stor livsglede og appetitt på livet. Nå når han skal fly inn i eget rede, vil jeg fly ved siden av han et stykke på veien. Etterhvert som tryggheten er etablert, vil jeg trekke meg tilbake og la han få utvikle vingene sine slik at de blir sterke og bærekraftige – jeg ønsker lykke til på ferden…

.:: ::.

Jørgen har naturligvis gitt sitt samtykke til dette innlegget. For meg er det viktig å dele denne historien, for å fortelle andre foreldre som får en tung og vanskelig beskjed vedrørende barnet deres, at det går ofte bedre enn det vi frykter. En psykolog ved Vestlund Habiliteringssenter sa en gang til meg: “Det er så godt at disse barna som trenger litt ekstra av foreldrene sine, ofte er heldige i sitt valg av foreldre”. Jeg vil tilføye at jeg som forelder også har vært heldig som har Jørgen som sønn – han er en god gutt med masse kjærlighet og omsorg overfor dem som står han nær.

Jeg lever…

2011-03-09T22:30:00.001+01:00

… men har mye på meg og da blir det lite tid til blogging.

Ville gi et lite livstegn fra meg, og si som Arnold Swarzenegger i Terminator-filmene;

I´ll be back!

Rødt, hvitt og blått...

2011-02-26T16:05:00.001+01:00

.... nei, jeg tenker ikke på det norske flagget, men det like godt ha vært det i disse gullrike VM-dagene. Jeg snakker om mitt siste strikkeprosjekt; Marius genser. Jeg har ikke bestemt meg om jeg skal strikke den klassiske modellen, eller den moderne “Space Invaders” modellen. Jeg strikker til en liten gutt på halvannet år, moren ga meg fritt spillerom; hun sa bare “surprise me”.

Strikker i superwash fra Hillesvåg og pinne nr. 3 – begynte i går kveld, og er heldigvis ferdig med bråtet

Jeg er super fornøyd med den nye linsen min, den har bokstavelig talt åpnet seg en ny verden for meg – gøy å ta bilder så tett inntil objektet

Jeg synes disse bildene lover bra i forhold til jobben jeg snart skal gi meg i kast med; å fotografere x-antall garnnøster til bruk i nettbutikken.

* * *

Så over til fortsettelsen av mitt forrige innlegg; hundegenseren til Indie

Synes den ble bra med tanke på at den er strikket utifra bilder av Indie og oppgitte mål + at det var den første hundegenseren jeg noengang har strikket og det uten mønster. Jeg skal foreta noen justeringer til den neste – Indie skal ha én til og Blogglandias grommeste hund; Major skal også ha en. Neste genser skal strikkes lengre og jeg skal gjøre “ermene” på en annen måte. Tror jeg har funnet på en veldig grei og enkel måte å strikke hundegenser på (oppskriften blir selvfølgelig lagt ved til dem som kjøper Trollgarn for å strikke hundegenser…)

* * *

Hadde tenkt å vise deg et bilde der Indie står oppreist, men WLW har slått seg vrang, så det blir dessverre ikke flere bilder. Ønsker deg en fin lørdagskveld.

Ny linse

2011-02-24T19:46:00.001+01:00

I dag kjøpte jeg makrolinse til kameraet mitt. Har tenkt på det lenge og nå er den innkjøpt. Jeg skal ta bilde av noen hundre nøster til nettbutikken og da måtte jeg ha en makrolinse. Jeg kan bortimot ingenting om innstillinger på kameraet, men håper jeg får det til. Jeg lekte meg litt med den nye linsen i kveld

Her er forsiden på Hobbybokklubbens medlemsblad – jeg skal ikke avbestille boken denne måneden.

* * *

Så over til nokke helt annet.. For et par uker siden, fikk jeg en forespørsel fra en venninne om jeg kunne strikke en genser til hunden hennes – en rhodesian ridgeback

Det er alltid kjekt med en utfordring, så jeg sa umiddelbart ja. Hentet noen oppskrifter på nettet og tenkte å ta utgangspunkt i dem. Jeg synes imidlertid at oppskriftene ble både vidløftige og innviklede. Det må da være mulig å gjøre en hundegenser på en lettere måte? Jeg la mine små grå i bløt og begynte på en genser. Vel, den tror jeg hadde blitt passelig til en grand danois med en BMI på 40. Rekte opp og begynte på nytt med færre masker. Nå er den ferdig og jeg er utrolig spent på om den passer. Her er Dino modell – han er veldig utilpass, dette synes han ikke noe særlig om.

Jeg er spent på om vi klarer å få genseren på Indie uten kamp. Kanskje den er for liten, kanskje det må syes i glidelås i ryggen på den (ja, på genseren altså - ikke hunden…)

Vet kanskje mer i morgen…

Klem fra Jannicke

Ny blogg

2011-02-22T11:42:00.001+01:00

Så på “God morgen Norge” i dag og ser at det skal lanseres en ny blogg i dag, den heter Boablogg.no og skrives av Belinda. Belinda er en ung kvinne, høyt utdannet, gift og har småbarn – og angst – sistnevnte er bloggens kjerne. I samarbeid med forfatter, Unni Lindell, har denne bloggen utviklet seg og i dag slippes den løs. Her skal det skrives om angst med humoristisk vri – det skal ikke bli et sted for angstdyrkelse. Dette er ikke en “rosa-blogg”, men en blogg om det å være menneske, en blogg om følelser. Spennende og velkomment. Det er planlagt at bloggen skal utgis i bokform til høsten.

Jeg ønsker Belinda lykke til!

Klem fra Jannicke

Bissi å være biss-nisse-kvinne…

2011-02-18T19:05:00.001+01:00

Ja, nå er det lengre enn lenge siden jeg har blogget og lagt fra meg hilsen i blogger rundt omkring. Jeg har jobbet jevnt og trutt med nettbutikken. Det er mye jobb å fylle en butikk med garn i mange ulike varianter. Jeg får ikke eget kontor/arbeidsrom før om to måneder og inntil dess, bruker jeg spisebordet – så det ser slik ut

Jeg passer på å legge papirene inn i mappene der de hører hjemme, slik at det ikke blir fullstendig kaos rundt meg. Jeg ikke vise deg arbeidsplassen uten å gi deg en liten “før-premiere-titt” inn i det store, hellige…

Slik ser det ut om du vil inn til “jannickeshjemmekos.no” nå, men jeg skriver adgangskoden og da blir det slik…

og slik…

Jeg gleder meg til den dagen butikken er online, det blir spennende. Nettbutikken kaller jeg “fase 1” av drømmen min. Neste, “fase 2”, blir den fysiske garnbutikken med “mykje attåt”.

Nå er det fredag og nettbutikken er avløst av blogg og “Windows Live Writer” – da ser arbeidsplassen slik ut

Rødvinen er kommet i glasset, stearinlysene er tent, stuen er varm, lun og hyggelig – jepp; koser meg! Regner med at du har det like trivelig som meg og med det ønsker jeg deg en god helg!

Klem fra Jannicke

Husker du...

2011-02-06T23:55:00.001+01:00

...dette?

Salongbordet - eller bordplaten da - laget Trond og jeg av rekved i høst, nå er det med i konkurransen som “Tid for hjem” og TV 2 arrangerer.

Jeg fikk mange flotte tilbakemeldinger fra dere lesere da jeg blogget bordet og vi har fått mye skryt av gjester. For noen uker siden så jeg bordet mitt i Katrine sin blogg. Jeg synes det er moro at bordet vi har laget, faller i smak og inspirerer andre til å lage noe tilsvarende.

Hvis du vil gi bordet vårt din stemme, blir jeg veldig, veldig glad. Du må logge deg inn på TV2.no for å avgi stemme, det vil si at du må registrere deg som bruker med passord (det er gratis). For sikkerhetsskyld, legger jeg ut link til salongbordet her.

Tittei…

2011-02-04T17:37:00.001+01:00

.... her er jeg!

Bare så det er sagt; nå har jeg gjort noe som jeg ikke fordrar! Jeg liker ikke å bli fotografert, men nå syntes jeg at jeg måtte. Hadde lyst å viser deg luen og sjalet nå når begge deler er ferdig.

Lue og sjal er heklet i Hifa 2 og heklenål nr. 4.

Om du lurer på hvor modellen jeg vanligvis bruker er, så kan jeg opplyse om at vi har byttet helt om på rollene, så det er hun som knipser (hun krevde modell-lønn og ble for dyr for en nyetablert gründer). Nå har du sett bilder av meg, lue og sjal – da gjenstår det bare for meg å ønske deg en riktig god helg!

PS! Har lagt ut “Jannickes Hjemmekos” på en side i Facebook. Hvis du klikker på “Liker” etter navnet, legger du deg til som tilhenger av siden (trenger ikke å være fb-venner). Det vil jo skje endel der etterhvert som jeg får nettbutikken… Du finner link til siden til høyre i bloggen.

Stella Mwangi….

2011-01-29T22:49:00.000+01:00

… og låten Haba Haba, blir en flott representant for Norge i den internasjonale MGP-finalen.

Ja, jeg er veldig sikker på at hun vil vinne den norske finalen og deretter gjøre det veldig bra i den internasjonale finalen. Hun har alt som skal til. Sangen er fantastisk fengende, Stella har utseendet og utstråling, budskapet i låten hennes- dette må bli bra. Tenk på alle utfordringene EU-landene har stått overfor de siste årene. Jeg tror at Stella vil komme som et friskt pust og gi den europeiske befolkningen et budskap om optimisme – det er jo en skikkelig gladlåt; “Haba Haba Hujaza Kibaba" som betyr "Små seire leder til store seire".

Hvis du ikke fikk med deg, eller vil høre Stella sin sang på nytt, kan du gjøre det her

Det er sjeldent jeg bruker telefonen for å stemme, men i kveld stemte jeg to ganger; Heia Stella!

Bursdagsgave...

2011-01-28T16:31:00.001+01:00

... til en sprek 70 åring; Liva, gratulerer med overstått. Liva er en fantastisk farmor til barna mine. Hun er en sprek, flott og klok dame, som jeg setter stor pris på.

Du, kjære leser, har sett noe av gaven tidligere - men nå er den helt ferdig; tadaaaa

Sitteunderlaget er som sagt strikket i Trollgarn fra Hillesvåg. Blomst og navn er hakket på med filtenål.

I tillegg til sitteunderlag og Bjørn Eidsvåg sin siste CD, får hun også en hals som ser slik ut

Halsen er strikket i Mini Alpakka fra Sandnes. Sandnes er for øvrig min tredje - og foreløpig siste - garnleverandør

Halsen er strikket etter hodet mitt, dvs; ingen oppkrift. Brukte pinne nr 3.

Nok en gang, måtte Solfrid trå til som modell, men tror hun synes det er litt kjekt også; hvilken ung jente har ikke hatt en drøm om å bli modell? Solfrid kan være modell for mine prosjekter - fin ordning for oss begge, bare hun ikke krever modell-lønn. Hun klager imidlertid på at jeg bruker aaaaaaaltfoooooor laaaaaaang tid på å knipse bilder. Jaja, jeg gjør mitt beste. En annen ting når jeg skal ta bilder er at jeg MÅ holde pusten. Klarer ikke å fokusere og knipse mens jeg puster. Om det er fordi jeg har noen kjempepolypper i nesen, vet jeg ikke (puster som en hvalross….) Når jeg skal fotografere holder jeg pusten, fokuserer….fokuserer litt til…og enda litt til….knips og pust ut; puuuuuh – klarte det uten å besvime denne gangen også.

Heklet sjal i herlige farger

2011-01-27T18:50:00.001+01:00

Jeg har heklet et sjal i herlig garn fra Hillesvåg

Jeg er heldig som har en datter som er snill og stiller opp som modell for mammaen sin.

Sjalet er langt og smalt og det gikk fort å hekle det (bortsett fra en aldri så liten tabbe jeg gjorde og som kostet meg mange timer forrige søndag…)

Dino syntes sjalet var spennende og ville gjerne være med på bildet. Jeg holder på å hekle lue til sjalet, men måtte legge den litt på vent på grunn av en gave som skal lages.

Stakkars Berit…

2011-01-24T08:41:00.001+01:00

Terje og Berit kunne ikke få barn, så de bestemte seg for å skaffe seg en donor for å få til en familieforøkelse.

Dagen da donoren skulle komme på besøk, kysset Terje sin kone da han skulle dra på jobb og sa: “ja ja kjære, nå drar jeg på jobb - mannen kommer sikkert snart”.

En halvtime seinere.....
En barnefotograf er tilfeldigvis i boligstrøket hennes på jakt etter oppdrag. Han ringer på i håp om å få napp.
“God dag frue”, sa han, “jeg har kommet for å....”“Å, du trenger ikke å forklare” sa Berit flau, “jeg har ventet på deg”. “Virkelig”? sa fotografen. “Det er jo kjekt det. Visste du at barn er min spesialitet”?
“Ja, det var jo akkurat det vi i ekteskapet var ute etter. Vær så god og kom inn og finn deg et sted å sitte”.

Etter liten stund sa hun litt sjenert: “Hvor skal vi starte”?
“La meg bare ordne alt. Jeg starter vanligvis i badekaret, deretter på sofaen og til slutt i senga. Av og til er faktisk stuegulvet det beste, der er det mulig å tøye og strekke seg litt”.
Badekaret, stuegulvet, tenkte Berit, Ikke noe rart at vi ikke fikk dette til...
“Ja, kjære frue, jeg kan ikke love fullkommet resultat for hver gang, men hvis vi bruker forskjellige stillinger og jeg skyter fra forskjellige synsvinkler, da tør jeg garantere at du blir fornøyd med resultatet”. “ Ååh, det er ikke noe småtteri dette”, sa Berit stønnende.
“Kjære frue, i min jobb må man gi seg god tid til arbeidet. Jeg skulle gjerne ha gjort det kjapt, men jeg er sikker på at du ikke hadde vært like fornøyd med resultatet”.
“Tenk, jeg kjenner godt til det”, mumlet Berit lavt.

Fotografen dro opp noen eksemplar av barnebilder som han har tatt tidligere og viste resultatet til Berit.
“Jeg lyktes spesielt godt med disse tvillingene” sa fotografen, “'sånn som deres mor var vanskelig”.
”Var hun vanskelig”, spurte Berit.
“Det kan du være sikker på. Jeg måtte ta henne med til Slottsparken for å kunne avslutte skikkelig. Folk stimet til og så på”.
“Så på”? Sa Berit og gapte av forundring.
“Og dette tok totalt 3 timer. Moren ropte og skreik hele tiden - jeg klarte nesten ikke å konsentrere meg, så når det begynte å mørkne om ettermiddagen måtte jeg øke tempoet, men det var ikke før ekornene var begynt å gnage på utstyret at jeg måtte avslutte og rydde opp og dra”.
Berit lente seg fram og sa: “hadde de virkelig begynt å gnage på...... utstyret”?
“Ja, det er er helt sant min frue. Ja ja, hvis du er klar, så skal jeg gjøre stativet klart”, sa fotografen
“Stativet”??? Sa Berit og gapte...
“Å ja, kjære frue. Jeg er nødt til å bruke stativ to put my Canon on. It's much too big to be held in the hand very long”.
Da besvimte Berit.....

En spennende dag for Josefine…

2011-01-21T19:41:00.001+01:00

…. eller mer korrekt; en spennende dag for meg, Jannicke. Jeg jobber jevnt og trutt i forhold til butikken min, og i dag var jeg på besøk hos Dale Garn. Jeppedijepp; Dale Garn skal også bli leverandøren min. Jeg hadde avtale med Kjersti, og hun ga meg en omvisning på fabrikken. Jeg synes det var veldig interessant å se de ulike prosessene ullen gjennomgår fra den ankommer fabrikken, til den ligger i butikkhyllen og inspirerer til skaperglede.

I tillegg til egne designere, har Dale Garn også samarbeid med Arne & Carlos

som blant annet har designet 12 råkule luer, i tillegg til de råkule julekulene som var en stor slager forrige jul.

Dalegarn har også samarbeid med Tine Solheim

Er du én av dem som tror at håndstrikk er synonymt med lusekofte, tar du skammelig feil. Håndstrikk er høyaktuell mote, i tillegg til, klassiske lusekofter.

At det er spennende tider for meg, er vel hevet over enhver tvil. Ettehvert som jeg får flere og flere brikker på plass, kjenner jeg at dette blir bra; eg e´på vei…

PS! Takk til Havfruen for hjelp…. ja, du vet ka eg mener…

Bildene er lånt fra Dale Garn

Heklet halssmykke

2011-01-18T10:16:00.001+01:00

Tusen takk for alle lykkeønskene jeg fikk etter mitt forrige innlegg, hvor jeg røpet at jeg jobber for å starte egen virksomhet. Utrolig mange fine mennesker i Blogglandia og jeg er heldig som kjenner så mange av dem ♥

Du fikk nok med deg at jeg har strikket et sitteunderlag til min eldste søster, Kjerstin, til bursdagen hennes. I tillegg til sitteunderlaget, fikk hun også et heklet halssmykke.

Hvem skulle tro at damen er 55 år?

Smykket var enkelt og kjekt å hekle – oppskriften fant jeg i en dansk oppskriftsbok; “40 fede tørklæder”. Det skulle egentlig vært en større karabinkrok, men det fikk jeg ikke tak i. Jeg synes det ble pent med den lille også. Med tanke på at Kjerstin er sped, var det kanskje like greit. Smykket ble pyntet med fasettslipte perler til slutt.

♥ ♥ ♥

Hun tok seg smykket, slik at jeg fikk tatt mine nødvendige bilder, for å kunne vise det til deg.

Nå skal jeg hekle et sjal, men det er ikke til noen spesiell – må bare teste ut flere garnkvaliteter fra Hillesvåg. Jeg tenker å bruke tiden fremover til å oppdatere meg og forberede meg til den dagen da butikken er blitt en realitet – det er ihvertfall spennende tider…

En drøm er i ferd med å realiseres…

2011-01-14T19:14:00.001+01:00

I mange år har jeg hatt et ønske om å drive egen garnbutikk og NÅ er det i ferd med å skje. Jeg må holde kortene litt inntil brystet ennå, men noe må jeg fortelle deg – jeg holder jo på å sprekke av idéer, tanker og sommerfugler i magen…

Jeg skal blant annet bli forhandler for Hillesvåg Ullvarefabrikk – en ullvareprodusent som produserer kvalitetsgarn i alle regnbuens farger. Jeg er så heldig å bo i samme distrikt som der de holder til, så for meg var Hillesvåg et soleklart valg når jeg skulle skaffe meg garnleverandør.

Jeg har stor lidenskap for garn og håper at noe av mitt engasjement vil spre strikke- og hekleglede til mange, mange mennesker

♥ ♥ ♥

I forrige innlegg viste jeg sitteunderlagene som jeg har strikket i garnet Trollgarn.

Det var et herlig garn å strikke med og etter toving var det mykt og fint. Jeg har, til min store glede, fått mange henvendelser på både garnet og oppskriften. Selv om ikke nettbutikken min er helt på plass ennå, vil jeg tilby interesserte å kjøpe garnpakke til sitteunderlaget. For å vise deg tilgjengelige farger, har jeg scannet fargekartet

For å strikke et sitteunderlag som jeg har laget, trenger du 2 hesper a´100 gram og litt garn til dekor. For å gjøre det billigere for deg, har jeg tenkt å gi deg dekoreringsgarnet og til det har jeg følgende farger: 750 (lilla) 724 (marineblå) 705 (beigemelert) og 706 (brunmelert).

For å hakke på dekoren – en teknikk som var både enkel og moro - trenger du en hakkenål. Den kan du også kjøpe av meg. For å oppsummere: Finn deg en farge du ønsker å strikke sitteunderlaget i (tenk på at den skal matche dekorfargen) Send en mail til meg og jeg sender deg garnpakken som inneholder:

2 hesper a´100 gram med herlig Trollgarn

Garn til å dekorere sitteunderlaget med

Filtenål

Oppskrift

Veiledning og telefonnummer til meg, slik at du kan ringe for hjelp.

Med i pakken ligger det en faktura pålydende kr. 160,-. Jeg takker for overveldende respons – dette var gøy, håper du blir med videre.

♥ ♥ ♥

Hvis du ikke ønsker å strikke sitteunderlaget selv, kan du selvfølgelig kjøpe et ferdig av meg med valgfritt navn. Det koster 250,-. Alle prisene er inkl. MVA og frakt.

Tovet sitteunderlag

2011-01-12T12:49:00.001+01:00

Jeg har fått dilla på å strikke og tove og nå har jeg laget to sitteunderlag. Jeg har brukt Trollgarn fra Hillesvåg Ullvarefarbrikk og for en kvalitet! Sjekk de herlige hespene (bildet ble tatt i lampelys om kvelden…)

Om det er noe som heter “garnofil” er jeg det… da jeg holdt de herlige hespene i hendene måtte jeg bare holde rundt dem og nyyyyyte. Kjenne den deilige strukturen i hendene og se på de nydelige fargene. Garn av slik kvalitet gjør meg både glad og lykkelig.

Dette bildet, sammen med teksten “Skal du være lykkelig bestandig, skal du holde i et håndarbeid”, har jeg hatt i sidefeltet i bloggen min i lang tid og det er så sant som det er skrevet. Det er mye god rekreasjon i et håndarbeid.

♥ ♥ ♥

Vel, tilbake til sitteunderlaget. De er strikket med dobbelt garn og pinne nr 12, så det gikk rasende fort å strikke det. Ferdig tovet er de i overkant av 40 x 30 cm. Jeg har brukt filtenål til å hakke på navnet og pynten etter toving – jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Jeg ville ikke ha bokstavene helt symmetrisk og streite, så jeg brukte ikke linjal eller målbånd – jeg bare hakket i vei og koste meg ♥

Som bergenser, vet jeg at bakken ofte kan være våt og derfor impregnerte jeg undersiden av sitteunderlaget med skoimprignering (sprayflaske). Det brunmelerte sitteunderlaget er bursdagsgave til søsteren min, Kjerstin, hun får det til helgen – håper hun ikke leser bloggen min denne uken.

Har strikket ett til som skal varme en annen turglad rumpe. Den bursdagen er litt lengre unna, så jeg holder navnet hemmelig…

Märta-liljer…

2011-01-09T14:45:00.001+01:00

… er noen av de fineste avskårne blomstene jeg vet om. De storlagne, hvite blomstene gir et rent inntrykk. De står lenge og sprer blomsterglede, her er en bukett jeg kjøpte mandag 27 desember, men da var de naturligvis bare knopper – jeg synes imidlertid de er fine som knopper også. Disse bildene tok jeg i går kveld…

Jeg vil dele et tips, som jeg fikk av min søster, Mona, for noen år siden. Surr cellofan rundt blomsterstenglene, så ser det ut som du har is i vannet.

Blomstene “gir” jeg til én av nevøene mine som har gått skirenn i Tjekkia i dag. Han ble nummer 7 ! Gratulerer, André – godt jobbet! Han er medlem av Team United Bakeries (på bildet står han til høyre for Thomas Alsgaard). Hele laget var blant de 10 beste og det er fantastisk bra.

Nespresso, what else?

2011-01-08T18:10:00.001+01:00

Ja, for det var hva Kristoffer og Marius klinket til med i julegave til Trond og meg. Vi hadde på forhånd ønsket oss en kaffemaskin, men tenkte ikke på at de kom til å kjøpe Rolls Royce-utgaven. Vi takker og bukker…

Det følger med noen kaffekapsler i maskinpakken, deretter kjøper man kapsler enkelt på Nespresso sin norske nettside. Vi valgte en velkomstpakke for å prøve ut de forskjellige kaffevariantene. Jeg kan love deg; det er nyyyyydelig kaffe.

Vi har den maskintypen som også kan lage varmt eller kaldt melkeskum (det er i den svarte beholderen til høyre i bildet), så nå må vi være obs slik at det ikke blir ekstra bilring, pga for høyt inntak av cappucino. Jaja, vi lever bare en gang, såvidt jeg vet….

Når man tar i bruk maskinen, er det enkelt å programmere den til hvor mye vann som skal tilsettes i liten eller stor kopp. Denne infoen lagrer maskinen, så når du skal lage kaffe i ettertid – er det bare å trykke på liten eller stor kopp…vente en liten stund og voila; nyt en herlig kaffekopp.

Hvis du skal ha krus, er det bare å vippe opp koppholderen til liten kopp og plassere kruset på drypp-platen.

Denne kaffekoppen fikk Trond av meg i ettermiddag - di´kkje mer som skal til….

Baggy lue

2011-01-07T22:42:00.003+01:00

Dette har vært en trivelig jul for både unge og voksne. Og disse to apekattene, Solfrid og Ida, koser seg veldig i hverandres selskap

Marius og Ida (barna til Trond) kom til oss 21 desember og Ida fikk med seg de tre siste dagene av adventskalenderen. På kalenderens siste dag, lå det en lapp til hver av dem med følgende tekst:

“Gratulerer, du får en valgfri lue fra Jannickes Hjemmekos”.

Dette falt i god jord hos jentene og de ville begge ha en heklet baggy-lue. Jeg tok utgangspunkt i en oppskrift som jeg fant hos The sound of knitting. Jeg heklet dem imidlertid litt større (tror jeg hekler litt stramt…). Jentene valgte garnfarger og startet med iver å lage hver sin dusk.

Oppskriften på luen er som følger:

Luene er heklet i Alfa og heklenål nr. 6. Jeg beregnet ca 3 nøster til hver lue. Legg opp 61 lm (hodeomkrets ca 56) 66 lm (hodeomkrets ca 59). Sett luftmaskene sammen til en ring med kjedemaske i første lm. Hekle fm i hver lm og lag stripemønster slik du ønsker. Når luen er ca 19-22 cm lang, starter du å felle. Jeg feller ved å hekle sammen to fm, men du kan også felle ved å hoppe over én fm. Fell to masker annenhver omgang til du har felt 10-14 masker totalt. Deretter feller du 10 masker annenhver omgang og deretter 10 masker hver omgang. Fest tråden i toppen når du har felt maskene og sy evnt i en dusk. Lykke til!

Vintips

2011-01-05T21:19:00.001+01:00

Det nærmer seg ny helg og dersom du ikke har en “hvit” januarmåned, i kombinasjon med lavt kaloriinntak og høyt mosjonsnivå - har jeg et godt rødvinstips til deg

Vinmonopolet selv beskriver den med følgende ord: “Dyp mursteinsrød. Litt utviklet fruktighet preget av røde og mørke bær, hint av voks og kjøtt”. Jeg beskriver den med følgende ord: Nydelig… ja, rett og slett snadder!

Da vi kjøpte den før nyttår kostet den 480,- men nå står den oppgitt med en pris på 494,- for en 3 liter. Den er med andre ord litt dyrere enn andre pappviner, men den er absolutt verdt de ekstra kronene.

♥ ♥ ♥

Wikipedia har følgende å fortelle om Ripasso…

Ripasso er en metode i vinproduksjonen, som brukes til Valpolicellavin fra Veneto i Italia. Vinen får da en andre gangs gjæring i 2-3 uker sammen med gjæringsrestene fra en Amarone. Da blir vinen kraftigere, får mer alkohol, tanniner og høyere syre.

Fabrikanten Masi forbedret denne teknikken i 1990-årene, ved å starte blandingen i november/desember med årets nystartede vin. Resultatet er i ferd med å nå høyeste klassifisering.

Ripasso er populær i mange land som en «lett Amarone», men er ikke like dyr og kraftig som en Amarone, derfor blir den lett å sette til mat. Ripasso har en smak som er i retning Amarones enorme og dype smaksrikdom.

Ripasso vinene som selges fra Veneto har en basis i de vanlige valpolicella-druene, framfor alt Corvina, men også Rondinella i noen tilfeller eller andre «mindretallsdruer». Der er i dag et femtitalls viner på markedet, men ikke alle selges i Norge.

♥ ♥ ♥

Til helgen skal jeg kose meg med nytt håndarbeid, rødvin og god underholdning på TV. Jeg skal glede meg over et nytt år med nye muligheter. Hvis det blir slik jeg håper – blir det både spennende og begivenhetsrik tid for meg fremover, men det skal du få vite mer om en annen gang…

Husnissen vår

2010-12-21T12:04:00.001+01:00

Leste innlegget til Kerstin med bloggen “Mitt hvite hus”om nissen som hun har så kjær og da bestemte jeg meg for å fortelle deg om min kjære husnisse.

Denne nissen har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg har alltid likt det godslige ansiktet den har…. den minner meg veldig om den lille karen som bygger skipet til Espen Askeladd…

Nissen var fast gjest i barndomshjemmet mitt og den er godt over 50 år gammel. Sammen med en liten glass-spurv, var nissen de kjæreste juletingene for meg. Glass-spurven er nok kastet for mange år siden, for den hadde mistet stjerten sin allerede da jeg var liten jente, men den fikk pryde juletreet vårt likevel…

♥ ♥ ♥

I mange år på 90-tallet var nissen sporløst forsvunnet. Noe annet som var forvunnet, og som også er meg veldig kjær, er denne klokkestrengen.

Da min far skulle selge en leilighet i 1999, var det jeg som påtok meg arbeidet med å tømme den, vaske og pusse den opp. Da jeg tømte boden fant jeg nissen og klokkestrengen! Utfra jubelhylet mitt skulle man tro jeg hadde funnet tusenvis av penger… Jeg ble så utrolig glad og jeg husker ennå så varm jeg ble om hjertet da jeg fant tingene. Jeg fortalte min mor og søstrene mine om funnet mitt, men de sa jeg kunne beholde det, siden det var jeg som hadde funnet tingene og hatt arbeidet med leiligheten; O´lykke, tenkte jeg og takket og bukket. Det var først noen år senere min mor fortalte meg at hun hadde laget både klokkestreng og nisse. Nå som min mor er død, er disse tingene naturligvis uerstattelige for meg.

♥ ♥ ♥

At nissen er like hel er egentlig ganske uforståelig. Luen har alltid vært løs, men jeg limte den fast for noen år siden. Kongler og bær er de samme som min mor festet til tre-stubben for over 50 år siden. Her også må jeg komme med en liten digresjon… Min mor var veldig huslig og måtte ha det ryddig og rent i huset, men når det kom til julepynt, og spesielt juletrepynt, da var det ikke så nøye. Tingene ble, mer eller mindre, lempet opp i en kasse; julen var over og huset skulle tilbake i orden. Vi hadde det alltid like festlig påfølgende jul når glittergirlander, norske flagg og juletrekuler var sammensveiset i skjønn forening. Derfor synes jeg det er rart at nisseluen ikke har forsvunnet i løpet av alle disse årene – kanskje det er husnissen selv som har passet på luen sin?

Bling–bling–kirke

2010-12-20T12:49:00.001+01:00

I helgen var Trond og jeg på besøk hos min søster og svoger. Hos dem så vi en kirke med høy Harry-faktor, men også masse sjarm. Kirken er i ekte plastikk og har mange små fiberoptiske lys – vi syntes den var nydelig og ble utrolig fascinert.

Vi ville også ha en slik kirke og oppsøkte Europris der min søster hadde kjøpt den. Utsolgt! Jaja, vi prøvde neste Europris; utsolgt. Søren óg! Vi gikk innom alle butikkene som kunne tenkes å ha en slik kirke, men nei… ingen hadde.

♥ ♥ ♥

Jeg var fast bestemt på at vi skulle ha en bling-bling-kirke og ringte rundt på ulike Europris-butikker i Bergensområdet, da de åpnet i går. Jeg fikk det samme svaret overalt; dessverre, utsolgt. Femte butikken jeg ringte fikk jeg derimot; ja, vi har to stykker igjen. Jeg ble både forbauset og forfjamset og utbrøt med stor glede “har dere?” “Å, så flott…. ææh, hvilken Europris snakker jeg med nå?” I min iver etter å ringe de forskjellige butikkene hadde jeg mistet oversikten over hvor langt i rekken jeg var kommet. Vi la ut på kirkeferden og kjørte ca 6 mil hver vei for å få tak i kirken, men vi var enige om at det var den verdt. Bildet over er fra i går kveld, slik ser den ut i dagslys…

Lysene skifter rolig farge hvit…..gul…..rød….lilla…..grønn – ikke hard blinking, men glidende fargeskift.

Det sies; små barn – store gleder, er det noe som heter store barn – store gleder?

Blanda drops

2010-12-10T14:41:00.001+01:00

Det har blitt så som så med blogging for tiden, men jeg tror det er slik hos de fleste; alle har det litt travelt for tiden. Juleforberedelser er moro, men ting tar tid – det gjelder også juleting.

♥ ♥ ♥

Jeg har blant annet deltatt på to julemesser, det var kjempegøy!

Jeg har solgt bra og fått mange bestillinger og det er jo strålende. Det høyeste av flaskenissene (du skimter den til høyre for kassen) har lagt ut på langferd; den skal til Amerika. Synes det er veldig kjekt at ting jeg lager, drar ut i den store verden.

♥ ♥ ♥

På den første av messene møtte jeg en medblogger; Anne Lavendel, hun lager nydelige lys og poser til telys etc. Jeg kjøpte en liten linpose og et lavendelhjerte av henne - hun kjøpte en engel av meg; kjekt.

Jeg har kjøpt mønster til linposen, så det blir nok til at jeg syr noen slike selv.

♥ ♥ ♥

Rødnisseluen som jeg hadde til messe nr 2, er veldig populær….

Luen på bildet over skulle til en liten krabat på 1 1/2 år, og da fant jeg ut at det var best å ha øreklaffer og knytebånd på luen.

♥ ♥ ♥

Til slutt vil jeg gratulere eldstegutten min, Kristoffer, som fyller 23 år i dag.

Jeg må le når jeg ser på dette bildet… legg merke til at jeg har kledd på han skinnlue + hette og på toppen av det hele; vognsele! Stakkars gutten kunne jo ikke røre seg, fordi han hadde så mye klær på seg (måtte jo ikke fryse…). Jaja, jeg var bare 21 da jeg fikk Kristoffer og var “veldig mamma”. Uansett; han var, og har alltid vært, en fornøyelig unge – nå er han en fornøyelig mann. Blid og glad og aldri no´tull

De siste 2-3 årene har han bodd i kollektiv, men i går fikk han nøkkel til egen leilighet. På søndag skal vi hjelpe han å flytte.

♥ ♥ ♥

I dag skal jeg arrangere 7. klassetreff på skolen til Solfrid (er klassekontakt). Det er ikke rart det blir så som så med blogging for tiden. Ønsker deg ihvertfall en god helg – det har jeg tid til…

En bestemt skjønnhet

2010-12-09T00:15:00.001+01:00

Husker du denne lille søtnosen?

Disse bildene er fra mai og Molly var bare 2-3 uker…

Nå er hun en bestemt ung frøken-pus på 7 1/2 mnd og se hvor vakker hun er…

At hun er bestemt, viser hun med hele seg…

Jeg er spent på hvor stor hun kommer til å bli – allerede nå er hun ca 4,5 kg. Hun er snart like stor som Dino. Apropos Dino; så lenge det var Zetha og Dino her i huset, lå han på gulvet. Nå ser han katten legge seg i møblene og tenker; hvis hun får lov, skal jeg også…

Har ikke hjerte til å kommandere han ned på gulvet. Det blir nok det samme med hundene som med barna; det er den første/eldste som får den strengeste oppdragelsen.

♥ ♥ ♥

Dino og Molly er forresten gode venner; Dino er så utrolig barnslig og så lenge noen gidder å leke med han, leker han med de fleste. Men han må vite hvem som er sjefen - det er selvfølgelig Molly.

Her ligger de foran peisovnen og varmer seg….en ny variant av hot-dog….

Rødnisseluer og votter fra “Jul på Månetoppen”

2010-12-03T16:57:00.001+01:00

Tenkte jeg skulle være ajour med “julekalender-trenden” på neste julemesse og har startet med å strikke kort rødnisselue fra TV-serien “Jul på Månetoppen” på NRK.

Siden jeg ikke har en liten smårolling som modell, måtte en gammel trestamme i hagen gjøre nytten. Luene og vottene er kjempesøte. Jeg har brukt garnet pt 3 – det ble veldig mykt og fint etter toving. Settet over er strikket i farge 7018 – det viste seg å være feil farge (fargen er ikke så skarp som den fremkommer på bildet, men det var sollys da jeg fotograferte…) Riktig farge er 7023 og den ser ut slik om dette….

Den er litt dypere i fargen. Har kjøpt 20 nøster av den rette fargen og er ferdig med tre luer og holder på med et par votter. Jeg strikker størrelsene 3-5 år og 6-9 år. Både lue og votter var kjekke å strikke og jeg likte veldig godt at plaggene ble så myke etter toving.

♥ ♥ ♥

Denne helgen er barna mine hos faren sin og du vet; når katten er vekke danser musene på bordet. Ikke det at Trond og jeg danser på salongbordet (det skulle vært en j….. sterk bordplate med Herr og Fru Bollerud oppå; hehe). Nei, men det er deilig å ha huset for seg selv. Nå sitter jeg og blogger og nyter et glass rødvin (Ja; jeg vet at klokken bare er fem om ettermiddagen – bryr jeg meg? Nei) I kveld skal jeg kose meg med rødvin, mens jeg drikker….eh strikker…. rødnisselue. Ha en god helg du også – rødvin eller ei…

Jul hos oss…

2010-12-02T01:28:00.002+01:00

Ser at denne månedens utfordring fra NIB er “Jul i vårt hus”. Ettersom jeg ikke pynter med all vår herlige julepynt før nærmere jul, må jeg vise deg noe som du kanskje har sett i bloggen min før; nemlig adventskalender. Kalenderen sydde jeg til datteren min i fjor og fremgangsmåten kan du lese om her.

I år har jeg hengt lyslenke sammen med kalenderen. Først tenkte jeg å bruke blanke lys, men det ble kulørte og det ble veldig fint.

♥ ♥ ♥

Julen i vårt hjem er preget av tradisjon og nostalgi. Jeg vil gjerne ha en hvit jul – utendørs. Hos oss er det mye arvet julepynt og det er både vemodig og koselig å ta den frem. Min mor døde, brått og under tragiske omstendigheter, for 7 år siden. Når jeg pynter med engelen, som jeg har arvet etter henne og som hun var så glad i, føler jeg at hun er sammen med oss…. Engelen er så fin, der den står i gullkjolen sin.

Slik pynter jeg til jul - hvordan gjør du det?

Adventskalender, juleengel og rødnisselue

2010-12-01T19:59:00.001+01:00

Et lite innlegg fra meg midt i julemessesjauen…

* * *

Jeg har vist Solfrid sin adventskalenderen ved et par anledninger tidligere, men ville vise deg hvordan jeg har hengt den opp i år.

Kanskje ikke så lett å se, men jeg har hengt lyslenke sammen med kalenderen. Hadde bare kulørte lamper, men synes det ble fint og Solfrid likte det veldig godt.

Engelen som står på pidestallen, har jeg arvet etter min mor – hun var så glad i denne engelen…

Det er lys under kjolen i tillegg til det ene lyset engelen holder i hendene – hun pynter fint opp der hun står så flott i gullkjolen sin.

♥ ♥ ♥

Jeg jobber fortsatt med julemesseting – var på én messe forrige helg og skal på én nå til helgen.

I dag startet “Jul på Månetoppen” på NRK og derfor vil jeg ha rødnisseluer med meg til helgens messe. Strikket denne i går kveld og er i gang med nr 2

Luen er strikket i PT 3 og deretter tovet. Maskinen min tover ganske mye, så denne gangen valgte jeg 30 graders program og det ble supert. Var ikke så fornøyd med garnet da jeg strikket med det, syntes det stakk og klødde litt. Etter toving var det imidlertid blitt både mykere og kløfritt. Luen er strikket i 3-5 år og har omkrets på ca 50 cm. Håper luen finner seg et nissebarn som den kan holde varm om ørene.

♥ ♥ ♥

Har hatt en liten bloggerunde tidligere i dag og skal snoke videre senere i kveld – nå må jeg strikke videre på rødnisseluene. Ønsker deg en fin onsdagskveld…snart helg igjen.

Englekor

2010-11-26T19:13:00.001+01:00

Jeg må bare vise deg englekoret mitt…

… imponerende skue, ikke sant? Siden sist jeg viste deg englene, har de fått smykke i halsen og stjerner i hendene.

Jeg synes de er kjempesøte og koselige – håper de får nye hjem i løpet av de to messene jeg skal på. Den første er allerede i morgen og den neste er søndag, 5. desember.

♥ ♥ ♥

Siden sist har jeg også sydd fem store julestrømper

Lommene er fra to utslitte jeans – gjenbruk er kjekt og det er nok ikke mange som har julestrømpe merket med “BLEND”…

♥ ♥ ♥

Jeg håper jeg snart kan ta meg tid til en tur rundt i Blogglandia. Inntil dess ønsker jeg deg en god helg; hold varmen i kulden!

Lommetøfler med etui

2010-11-24T18:18:00.001+01:00

Først og fremst; tusen hjertelig takk for gode og trøstende ord etter mitt forrige innlegg – dokkar e´skjønne! Mange av dere nevnte diktet om Regnbuebroen og det var trøstende ord. Vi har nettopp sett “Brødrene Løvehjerte” på nytt. Filmen handler om to brødre som dør og møtes i Nangijala. Mange likhetsstrekk mellom Astrid Lindgrens “Nangijala” og “Regnbuebroen”

Det finnes en bro mellom himmel og jord. På vår side av broen finnes et herlig sted med fjell og daler og deilige enger med grønt og saftig gress. I dette vesle, vakre landet, er det alltid solskinn og deilig vær, friskt vann og vakre blomster i alle regnbuens farger.

Når et elsket dyr dør, kommer det til dette stedet. Syke og skadede dyr blir helet og friske igjen. Gamle og svake dyr blir unge igjen. Alle dyra er venner og leker sammen. Alt er bare fryd og gammen, med unntak av én ting, de savner sin spesielle venn fra livet på jorda.

Så en dag er det ett av dyra som stopper opp i leken og lytter og ser inn i evigheten. Lyset er tent i de klare øynene, nesebora vibrerer og kroppen skjelver i glede. Plutselig løper han fra resten av dyra, flyr over de saftige engene, raskere og raskere. Du har blitt oppdaget! Når du og din spesielle venn møtes igjen, tar du ditt elskede kjæledyr i armene og klemmer ham inntil deg. Ditt ansikt blir kysset og slikket igjen og igjen og enda en gang får du se inn i din kjære venns trofaste blikk. Lang har adskillelsen vært i ditt liv, men minnet om din kjære venn har du båret i hjertet hele tiden. Så går dere sammen over Regnbuebroen for aldri mer å skilles.

♥ ♥ ♥

Så til innleggets kjerne; lommetøfler! Jeg har brukt oppskriften til gavmilde Ingrid og den er super. Rask å strikke og herlig på foten. Jeg har valgt å strikke dem i Iglo Soft (Trysil Garn) fra Europris. Strikker på pinne nr 7, så det går rasende fort. Det går i underkant av to nøster til ett par.

Jeg tenkte det var greit å ha etui til tøflene, for det er sikkert mange som bærer dem med seg i vesken. Sydde et helt enkelt lomme-tøffel-etui.

Nå er det ikke mange dagene igjen til første julemesse; gleder meg!

Ønsker deg en fortsatt fin uke.

Jeg er trist…

2010-11-19T18:53:00.001+01:00

På onsdag tok Trond, ungene mine og jeg den tunge reisen til dyrlegen med vår kjære hund, Zetha. I 12 gode år har hun vært et medlem av familien vår. Solfrid var bare 6 måneder da vi i november 1998, hentet den lille, nydelige valpen vår, Ariel Zetha. Vi brukte bare navnet Zetha overfor henne. Hun var den første hunden i familiene på begge sider. Dette gjorde at hun fikk en helt spesiell plass i alles hjerte. Alle var glad i Zetha og Zetha var glad i alle. Nå er hun død og har etterlatt et stort sår i hjertet vårt. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle føle så mye sorg og smerte i forbindelse med bortgangen hennes.

Solfrid og Zetha – to femåringer og gode venner…

♥ ♥ ♥

Det var mange problemer og sviktende helse hos Zetha som førte til at jeg avgjorde at dagen for avliving var kommet. Når jeg tenker nøkternt og objektivt på det hele, vet jeg at det var rett å avlive henne – men hjertet mitt sier “jeg savner henne!”

Jeg har lest masse om avliving og sorg de siste dagene – jeg finner trøst i det jeg leser… her er noe som passet veldig til situasjonen vår…

“Men en dag blir hundens plager større enn de gledene den har med livet. Den klarer kanskje ikke å holde seg renslig lenger, den viser tydelige tegn på smerte, den klarer ikke å bli med på den daglige rusleturen i skogen, den får problemer med å reise seg og maten frister ikke lenger slik som før. Da har verken du eller hunden det godt! Ønsket ditt er trolig at hunden rolig og fredfullt skal sovne inn i sitt eget hjem – men i realiteten blir det kanskje en form for langpining før dette skjer. For mange hunder lever i flere år selv med store handikap og alvorlige sykdommer. Og de er uten muligheter til å kunne fortelle om de smertene de har. Hunden din har vært en god og trofast venn i mange år. Det kan føles som et svik å velge å avlive den. Men husk da at så lenge den har hatt det godt hele livet og du har forkortet dens lidelser som gammel og syk, da har du vært en god og samvittighetsfull hundeier!” (Hunden.no)

* * *

Zetha er det første dyret som jeg har måtte ta den tunge beslutningen om avliving og det var en mye tøffere påkjenning enn jeg på forhånd hadde trodd. Jeg føler behov for å fortelle historien om Zetha. Jeg vil derfor vise deg bilder, av forskjellig kvalitet, og det er kanskje et rotete innlegg (men kanskje det er litt rot inni hodet mitt akkurat nå….). Jeg velger ihvertfall å vise deg bilder av Zetha…..mange bilder…

Zetha slapper av på stuegulvet….

Her er Solfrid og Zetha på utstilling – det gjorde vi bare en gang, var ikke vår greie…

Men for en stakket stund, holdt vi henne slik en Bichon Frisé skal være i pelsen…

Fin, ja…

Vet vel godt at jeg er fin….

♥ ♥ ♥

Jeg har aldri hatt interesse eller overskudd til å holde Zetha raseriktig i pelsen. Vi ønsket oss aldri en utstillingshund – vi ville ha en kosehund og det fikk vi; gjett om! Til gjengjeld fikk hun et hjem som overøste henne med kjærlighet.

Her tror jeg både Kristoffer og Zetha nettopp har våknet fra en liten hvil…

Jørgen og Zetha…

Zetha var med oss overalt. På bildet over er vi på hyttetur og hun sitter på fanget til tante Mona (Mona er én av mine tre søstre).

Her viser hun med hele seg at hun er misfornøyd…. Damen hadde lagt på seg og vokst ut av regndressen – vi tok den selvfølgelig av før vi gikk på tur. Brukte dress på henne når det var mye snø, slik at hun unngikk å få mye snøklumper i pelsen.

♥ ♥ ♥

Vi valgte å parre henne én gang… hun bar fire valper, men tre av dem døde dessverre under fødselen. Den ene som overlevde fødselen, 02.12.04, fikk alle pattene for seg selv og forsynte seg grådig…. vi ga han navnet Pondus.

Han var ingen tøffelhelt, men en skikkelig tøffing…

… se på meg da mamma…

…. Zetha viste seg å være en snill og god hundemamma.

Zetha i september 2010 – en gammel og klok hund…

♥ ♥ ♥

Når jeg har bladd gjennom ulike mapper for å finne bilder av Zetha, er det med både vemod og sorg, men en dag vil vemodet og sorgen gå over i gode minner om en fantastisk hund som vi var så heldige å ha i familien vår. I hjertet mitt skal jeg huske på alle de 12 gode og fine årene vi fikk sammen med Zetha. Hun vil alltid ha en plass i hjertet mitt. Nå skal jeg tenke fremover og konsentrere meg om Dino og Molly. Jeg må imidlertid få lov til å gråte litt når følelsene sprenger på. Som jeg sa da jeg var liten og storesøstrene mine beordret meg om å slutte å gråte: “Eg skal slutte å grine, eg må bare grine ut grinen først….”

PS!

Vi har gravlagt Zetha i hagen vår, vi har lagt ned roser på graven hennes og om kvelden tenner vi lys. Til våren skal vi plante en rosebusk eller lignende på graven, slik at det alltid blir Zetha sin plass.

Nisser og engler sitter og venter…

2010-11-12T18:21:00.001+01:00

…. magen er sulten og halsen er tørst. Neida, bare tuller, men de sitter og venter på at jeg skal ta dem med på julemesse. Ladies and ladies – trommevirvel - I am proud to present…

Tilda-inspirerte, lubne engler (ca 30 cm høy)

Håper å være ferdig med 18 engler i løpet av helgen…puuuuh

Flaskenisser… Disse er strikket etter oppskrift som jeg fikk av den mest produktive damen i Blogglandia, Tovepia. De to største står på halvannen liters brusflaske, mens nissen i midten ble laget en fredagskveld… underveis i arbeidet koste nissemor seg med litt rødvin, så det gikk litt i surr med antall omganger mellom fellingsomgangen….. men nissen ble perfekt til vinflasken…. Du vet; uten mat og drikke, koser nissemor seg ikke…

Som skjegg har jeg brukt saueull og synes de ble “grom” i ansiktet.

Julestrømper av lin m/lomme. De er ca 35 cm lang, vurderer om jeg skal sy noen litt større også… meninger mottas med takk

Pulsvarmere sydd av ullfilt og med mohair heklekant. Jeg har laget ulike størrelser…

Strikkede pulsvarmer med åttebladsrose. De er strikket i supewash ull.

På pinnene nå… Jeg likte best de lyse, men mange er glad i kontraster - det er jo, forhåpentligvis, ikke jeg som skal bruke dem…

Trond skal lage brente mandler (som jeg skal selge for han mot provisjon… håper du kjenner meg godt nok til å vite at “eg bare tuller”)

♥ ♥ ♥

Dette er hva jeg - med kjempegod hjelp av nisselærling, Trond – har laget hittil. Forrige helg klippet han stoff til 18 engler, to vinhøner og mange julestrømper; jeg takker, bukker og neier.

Nå ber jeg deg om hjelp til å prissette tingene. Vil helst ha midt-på-treet priser…

♥ ♥ ♥

Fredagskveld og ny helg står for tur – jeg ønsker deg en fin og god helg.

Sofakroken vår

2010-11-05T18:07:00.001+01:00

Jeg slenger meg på denne månedens utfordring i NIB og viser sofakroken vår

Sofagruppen, som består av to tre-setere, er modulserien “Living” fra Hjellegjerde. Det er en sofa med litt faste puter som gir god støtte. Her kan både gravide, gamle og skrøpelige reise seg fra sofaen uten drahjelp.

Bordet er vi også veldig fornøyd med. Vi laget bordplaten av rekved; elsker den slitte, røffe overflaten mot den sarte hekleløperen…

Det er et naturlig blikkfang i stuen og vi har fått veldig mye skryt av det – og best av alt; ingen har helt likt bord til oss.

♥ ♥ ♥

Siste innkjøp til stuen, er to Tullsta stoler fra Ikea. Jeg var litt usikker på hvor god sittekomforten er en lang kveld i disse stolene, men nå har jeg sittet i stolene kveld etter kveld og har ikke fått antydning til trykksår ennå…

Nei, seriøst; stolene er faktisk veldig gode, men for meg er det et must å ha fotskammel. Valget vårt ble Ektorp Bromma. For å spare stoltrekkene og meg(!) for unødig vask, har vi lagt saueskinn i dem. Og bordet? Vi ville ikke ha et stort bord til disse stolene….. den gamle fruktkassen var perfekt.

Jeg kan ikke fri meg fra å skrive litt om rom-atmosfære - jeg mener ikke out-in-space-stratosfæren – men atmosfæren i stuen og huset for den del. Det hjelper ikke hvor fine møbler og ting man har om ikke det er en god atmosfære.

♥ ♥ ♥

Dette er noe jeg har blitt veldig bevisst på etter at vi flyttet inn i huset. Dette er faktisk det tredje hjemmet til Trond og meg, og det er desidert det hjemmet som har best atmosfære. Det er ikke bare vi som merker det, mange gjester har også bemerket at det er godt å være på besøk hos oss og det er veldig trivelig å høre. Hva som skaper den gode atmosfæren? Jeg har en teori…

Da vi kjøpte huset var det i veldig dårlig forfatning. På visningen følte jeg at husets sjel var trist. Jeg følte at husets sjel ba meg om å kjøpe det og til gjengjeld skulle det gi oss huslig-lykke. Vi kjøpte det, har pusset det opp og stelt godt med det. Til takk har huset, og dets sjel, spilt på lag med oss og gitt oss huslig-lykke. Resten av lykken fikser vi selv, “Just as long we´re together”. Vi trives fantastisk og har det utrolig bra her i “Solhagen”.

♥ ♥ ♥

På bildene over er stuen ryddet og klargjort for fotografering. Tro ikke at vi er en familie som er redd for å bruke tingene våre. Vi slenger beina på bordet eller kroer dem i sofaen og slapper av. Jeg har så mye håndarbeidsremedier, så jeg trives best i egen stol der jeg har utvidet “pø-omkrets”.

Nå ser stuen slik ut…

Rødvin i glasset, håndarbeid i hendene, fred og harmoni – dette tegner til å bli en god helg.

PS!

Jeg pleier å få mannen min, Trond, til å lese korrektur på innleggene min. Det er alltid godt å få en annens mening, selv om den ikke alltid er så objektiv. Vel, denne gangen hadde han en tilføyelse: I avsnittet om at vi har lagt saueskinn i stolene, mente han det burde stå: “For å spare stoltrekkene og meg(!) for unødig vask, har vi lagt saueskinn i dem” óg - her kommer tilføyelsen - “jeg har forvist mannen min fra å sitte i dem”. Ja, det er sant… jeg innrømmer det… jeg sa til han at han heller kan sitte i sofaen. Han driver jo og mekker og jobber og hendene hans er skikkelig mannehender – gode? Ja, definitivt– men akk så mye inngrodd “skitt”.

Kanskje jeg var litt stygg, men det var sagt i en kjærlig og overhodet ikke formanende tone….. tror jeg…

Tullsta it is!

2010-11-03T10:00:00.001+01:00

Da Trond og jeg ommøblerte stuen fikk vi behov for et par suppleringsstoler. Vi vurderte forskjellige typer Ektorp og Karlstad – valget ble til slutt Ektorp Tullsta.

Vi er strålende fornøyde, alle sammen. Skal kjøpe to grå Ludde-tepper å ha i stolene, slik at ikke trekket må vaskes så ofte. Skal også ha én fotskammel, men vet ennå ikke hvilken.

♥ ♥ ♥

Stolene passet veldig fint inn i stuen, de er lettplassert og lett å flytte rundt – så de er midt i blinken for bruken vår. Som bord har vi tatt i bruk en gammel fruktkasse og den har nok hatt en drøm om å være bord lenge, for den gjør en super jobb.

Hvordan stolene passer sammen med sofagruppen, skal du få se i et annet innlegg – har tenkt å ta månedens utfordring i NIB.

♥ ♥ ♥

Om det er lenge siden jeg har lagt igjen en hilsen hos deg, er det ganske enkelt fordi jeg ikke har hatt tid til å blogge. Bær over med meg… Har vært travelt opptatt med å produsere til julemessene. Begynner å få litt ting nå og dem skal du også få se i et annet innlegg.

Ønsker deg en fin dag!

Lopper og bittelitt mer…

2010-10-20T17:56:00.001+02:00

I helgen var jeg på et lokalt loppemarked i nabokommunen; Austrheim. Jeg fant noen småting, blant annet fire hvite putetrekk med hvit søm.

To av trekkene var nesten like i mønsteret. Har planer om å bruke putetrekkene i et lappeteppe jeg skal sy. Synes hvit søm på hvitt stoff er nydelig.

♥ ♥ ♥

Dette fatet kastet jeg såvidt et blikk på, men hva fikk jeg se? Jo, dette

Ka for nokke? Tok fatet nærmere i øyesyn; til tross sine grelle farger, var fatet en soleklar presang til min kjære mann, Trond, hehe.

Gjett om han lo da han fikk det. Nå pryder det kjøkkenveggen…

♥ ♥ ♥

Så må jeg fortelle en artig historie. I et Bolig Pluss-blad, leste jeg om noen som hadde laget en hagegynge etter en gammel oppskrift i “Hagen for alle”. Denne oppskriften har vi vært på utkikk etter. På loppemarkedet var det ett(!) “Hagen for alle” komplett med oppskrift; hehe

Liker slike ting som er “ment to be”…

♥ ♥ ♥

Så må jeg fortelle deg hva som også kom ut av loppemarkedet, som ble arrangert av husmorlaget. Jeg har meldt meg på “Julemesse”. Da jeg fortalte det til Trond, sa han: “Jannicke, andre folk produserer ting gjennom et helt år som de selger på julemesse. Det er ikke vanlig å melde seg på seks uker før messen og produsere som en gal”. “Jaja, jeg jobber best under press” - svarte jeg og det gjør jeg; jobber best under press.

Dæsken; det snør, det snør…

* * *

Om det er litt stille fra meg de neste ukene, så vet du hvorfor. Må imidlertid ha litt hjelp av deg til å prissette tingene jeg lager, men det tar jeg etterhvert (må først ha noe å prissette… hihi)

* * *

Nå har jeg ikke tid til å skrive mer, må strikke og produsere; See U!

Enkel, sydd adventskalender

2010-10-14T23:50:00.001+02:00

Det nærmer seg advent med stormskritt og jeg vil derfor vise deg den superenkle adventskalenderen jeg sydde til datteren min, Solfrid, i fjor. Jeg synes det er tidkrevende å pakke inn 24 pakker, derfor ville jeg lage en kalender der jeg ikke trenger å pakke inn. Det er jo også mer miljøvennlig å gjøre det slik som dette.

♥ ♥ ♥

Først et bilde fra i fjor

Slik ser posene ut på nært hold

Jeg klippet alle posene like store, det vil si 20 cm bred og 42 cm lang. Tall og hjerter er av filt – det var litt arbeid å klippe ut tallene, men det gikk helt greit. Limte tallene på hjertet med tekstil-lim. Så sydde jeg hjertet to-tre cm over der bretten ville komme. Jeg sydde hjertet på med sikk-sakk-søm. Da hjertet var påsydd, brettet jeg stoffet dobbelt (rette mot rette) og sydde sidesømmene. Jeg kastet også over sårkanten.

Brettet ned åpningen og sikk-sakket rundt

Deretter sydde jeg på knytebåndet bak på posen

Så tok jeg hampetauet og la det rundt der jeg hadde sydd knytebåndet på og festet det slik bildet viser. Her er det viktig å sy flere ganger frem og tilbake, slik at det ikke rakner.

♥ ♥ ♥

Jeg klippet hengesnorene i ulike lengder

Festet hengesnoren fra posene til en lang opphengssnor. Jeg henger adventskalenderen i trappen, men det går fint å henge den på en rett vegg også.

Beklager dårlig bildekvalitet, men fotografen var ikke bedre… Jeg er ofte misfornøyd med bildene jeg tar, men ser jo at jeg har hatt utvikling i riktig retning…

♥ ♥ ♥

Både mor og datter er veldig fornøyd med adventskalenderen og jeg gleder meg til å henge den opp, men først må jeg ha 24 + 3 gaver. Hva med de tre siste? Trond sin datter, Ida, skal være hos oss i julen og kommer mest sannsynlig 21 desember og det er klart hun også må få oppleve adventskalenderens glede. Godt at de tre guttene er blitt så store at de foretrekker en flax skrapekalender, ellers hadde vi kjøpt oss fattige på adventskalendergaver…

♥ ♥ ♥

Salongbord av rekved

2010-10-12T00:09:00.001+02:00

Sjekk det stilige bordet!

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage et bord av rekved. På lørdag var Trond og jeg på båttur i finværet og da fant vi noe som engang trolig har vært en dør på et naust. Trond trodde at materialene var altfor råtten og ødelagt, til at vi kunne bruke dem. Jaja, men vi kan jo prøve, sa jeg og overtalte han til at vi skulle ta dem med oss.

Vel hjemme fjernet vi restene etter beslagene og sprikrer. Vi sagde vekk de partiene som var mest ødelagt, men passet på at vi ikke sagde de to langsidene som skulle være på kanten av bordet.

Vårt gamle salongbord hadde en ramme av stål og herdet glassplate oppå. Først tenkte jeg at vi skulle ha glassplaten oppå rekveden, men det ble så grønt skjær i rekveden, så det var ikke fint. For å få rekved-bordene til å henge sammen, skrudde Trond 3 lekter på undersiden av bordplaten.

Jeg tok litt hvit vannbasert maling som jeg tynnet veldig ut. Penslet raust på, men før malingen var helt tørr, tok jeg en fille og tørket av bordplaten med hard hånd. Bordet er fantastisk flott med sine hull og riper. Jeg er super-duper fornøyd ♥

Ka syns du?

Bloggtips

2010-10-07T12:03:00.001+02:00

Ser det er mange som har problemer med å laste opp bilder til bloggen sin for tiden. Jeg fikk en gang et tips fra Marit med bloggen Som mine dager er om et program som heter Windows Live Writer. Det er et gratis program og jeg synes det er veldig enkelt å bruke. Ulempen er at det ikke viser minibilde av bloggen din i andres bloggliste.

Det er enkelt å foreta små redigeringer i bildene når du skriver innlegg og det er også mulighet for å få vannmerke på bildene uten at det blir lagret ekstra kopier på datamaskinen.

Hvis du har lyst å prøve, kan du klikke på linken Windows Live Writer

Lykke til!

Shopping

2010-10-04T21:13:00.001+02:00

Rundt omkring i mange blogger har jeg i lang tid beundret de lekre servisene fra Green Gate – nå har jeg gjort mitt første Green Gate kjøp.

I butikken, Holmehuset, hadde de endel Green Gate i tillegg til blomster. De hadde ikke beige kopper med dotter, men den som venter på noe godt… Tenkte jeg skulle mikse og matche med litt forskjellig, men ha beige dots som hovedfarge/mønster.

♥ ♥ ♥

Mens jeg venter på at butikken skal få inn mer av “mitt” mønster, kan jeg bruke disse krusene som jeg kjøpte på Kremmerhuset

Var også en tur innom gjenbruksbutikken og der fant jeg to små brikker til 15,-/stk. Jeg har lett etter to like brikker til å ha i veggskapet i stuen

La den ene på hyllen inni skapet og den andre la jeg oppi skuffen slik at den ligger over skuffekanten.

♥ ♥ ♥

I sommer hadde jeg bursdag og av den éne av søstrene mine fikk jeg et gavekort på Farmors Hus – det er en butikk med mye flott nips. Valgets kvaler, men til slutt bestemte jeg meg for denne engelen…

Til slutt må jeg vise deg en flott rye jeg kjøpte på Ikea. Ryen “Egeby” er laget av sisal, som er et slitesterkt materiale. På undersiden er det latex, slik at ryen ligger støtt på gulvet. Den finnes i natur og brun – jeg valgte… brun (selvfølgelig).

Ja, det var mine innkjøp – har du kjøpt noe spennende den siste tiden?

Ro dæ ne´ no, Fransoas

2010-10-02T13:23:00.000+02:00

sier Trond til meg på herlig trøndersk. Mmmmmm, dette kan jeg like bedre enn det forrige kallenavnet han ga meg. Uten å utdype det noe nærmere var det et kallenavn som ikke var særlig flatterende, men siden det var sagt i kjærlighet og med humor, så fikk han kalle meg Adolf – upsideisi, der sa jeg det. Jaja, det får bli mellom deg og meg da.

Jeg innrømmer det; av og til bobler idéene mine over og det kan bli litt mye for en sindig kar fra Trøndelag. Men du henger kanskje ikke helt med? Nei, det er ikke så rart… La meg begynne med begynnelsen av historien, istedenfor midt i…

En liten oppklaring; det er ikke Trond og meg i aksjon ovenfor… Vel, så til saken.

Trond og jeg har kjøpt et gammelt hus som vi holder på å restaurere/pusse opp. Rollene våre er fordelt slik at det stort sett er jeg som klekker ut idéer og planene, mens han utfører dem med meg som lærling/håndtlanger/ryddejente/kritiker… Ja, for jeg er pirkete og dermed litt kritisk også. Noen ganger når vi holder på må vi gjøre tingene på en annen måte enn jeg først hadde tenkt. For noen ganger er det faktisk forskjell på teori og praksis. Snekring er noen ganger litt annerledes i virkeligheten enn i hodet mitt; hmmmm – tenke seg til. Idéene fortsetter imidlertid å poppe opp, den ene etter den andre. Det er da Trond sier med dyp og sexy stemme: “Ro dæ ne´ no, Fransoas”…

♥ ♥ ♥

Burde kanskje roe meg ned, men nei – det er så vidunderlig herlig å forandre et gammelt og slitt hus til et gammelt, men friskt hus. Og vi liker det jo begge to, det er jo derfor vi gidder å holde på. Det er imidlertid viktig å kose seg underveis….

….. mmmmm, tuborg med lime-cut, kan vi anbefale.

♥ ♥ ♥

I yoghurt-reklamen sier de at noen ting er bedre på fransk…

Je t'aime d'ici à l'éternité, Trond

Nostalgisk lykt

2010-09-27T12:51:00.001+02:00

Husker du jeg nevnte at Trond fant en lykt da vi var på loppemarkedet i København?

♥ ♥ ♥

Her er den…

Lykten er laget av kobber, men hvor gammel den er aner jeg ikke – den hyggelige, danske damen opplyste at den var “rigtig så gammel”. Hun ville først ha 150,- for den, men etter litt pruting og forhandling, ble lykten vår for 90,-.

♥ ♥ ♥

Jeg vasket den og Trond fikset døren som var falt av lykten – så var lykten klar til bruk. Jeg ser at bildene, som henger på veggen bak lampen, ble litt stilkræsj så de må flyttes.

♥ ♥ ♥

Det som ikke ble stilkræsj var lampen og fruktkassen – det var jo berre lekkert, ikke sant?

Vi er velsignet med et nydelig vær over store deler av landet; nyt det!

Røffe puter i lin

2010-09-25T20:03:00.001+02:00

Jeg liker veldig godt lin-stoff. Det er røft, enkelt og naturlig. Ulempen er at det krøller, men skitt au. Nå har jeg sydd madrasstrekk og tre store, herlige ryggputer til slagbenken i stuen.

På én av putene ville jeg lage et trykk; Solfrid ville gjerne ha “love” på en pute. Dette er jo et hjem for både unge-unge og voksne-unge, så “Love” ble det – kanskje søskenkjærligheten blomstrer nå når de er omgitt av “Love” og blomster? Apropos blomster; blomstene på de to andre putene, var egentlig et bånd med sammensydde blomster, men jeg klippet dem fra hverandre. Har bare limt dem på med tekstil-lim, håper det holder.

* * *

Molly likte godt benken nå etter at det kom madrass på den. Da jeg skulle ta bilde av henne, la jeg merke til at hun matchet fargen i lin-stoffet – så bare ligg du, Molly…

Ja, så må jeg nesten fortelle om lampettene som vi har i stuen. De var opprinnelig svarte. Nå når vi malte stuen, blandet jeg litt av veggfargen med hvitmaling og malte lampettene. Deretter tok jeg sølvmaling i lette strøk over; de ble skit-lekre!

Elsker prismer, glitter og stas… Men du? Jeg må nesten viser deg et bilde jeg tok i går kveld…

Lampene gir et vakkert lys, der de lyser gjennom de svarte, transparente skjermene.

* * *

Selv om været i dag har vært fantastisk over store deler av landet, er sommeren ugjenkallelig forbi og høsten er her. Altandøren har stått på vid vegg i hele dag og Molly har sprunget ut og inn som hun ville.

Nå når høsten er her er det godt å lage kos innendørs med levende lys

Rundt omkring har de fleste hageblomstene takket for seg… da er det godt å kjøpe en ny stueplante som kan gi oss glede

Ønsker deg en fortsatt god helg – vi skal kose oss i vår koselige stue med levende lys, god mat og god vin; kan det bli mer hjemmekos enn det?

Nytt utseende…

2010-09-24T22:11:00.002+02:00

... på bloggen og på lampeskjerm fra Fretex.

Først og fremst; bloggen er atter en gang tilbake til to-kolonner. I går kveld satt jeg og putlet litt for meg selv, mens jeg endret bloggen min med Bloggers nye malutforming. Det var ikke fritt for at jeg var både nervøs og usikker, men jeg kom i havn. Jeg er veldig fornøyd med bloggens utseende, men det gjenstår litt små endringer ennå.

Så til lampeskjermens nye utseende. Først et “før-bilde”

Etter min smak var den grusom, men for dem som liker retro er den kanskje ikke så verst? Uansett, jeg skulle bare ha “skjelettet” og ribbet den for frynser og orange glinsestoff. Jeg beholdt fóret inni lampeskjermen.

Jeg klippet ut to like deler stoff; ett i bomull og ett i fór (dette var det vanskeligste…)

Sydde dem sammen og sydde til slutt på en liten blondekant for å dekke sårkanten.

Til slutt knøt jeg et blondebånd øverst på skjermen; voila

Zzzzøøt? Jeppedijepp, jeg synes ihvertfall det. Ønsker deg en herlig helg!

Loppis i Køben

2010-09-20T20:10:00.001+02:00

I helgen var Trond og jeg en liten snartur til København med jobben hans. Det var lagt opp til shopping lørdag formiddag. For mitt vedkommende hadde jeg et ønske; loppemarked! Etter frokost lørdag formiddag tok Trond og jeg taxi til Fredriksberg og loppemarked.

Det var et yrende folkeliv, men likevel en avslappende stemning. Folk prutet og argumenterte, selgerne kom med motargumenter - penger skiftet eiere og jeg tror både selgere og kjøpere ble fornøyde.

Jeg skulle likt å kjøpt dette skapet,

men overlast-alarmen plinget i hodet og skapet fikk stå i fred fra meg. Noen småting ble imidlertid med oss hjem, uten at vi måtte betale overlast på flyet.

Speil- og hårbørstesett i nysølv blir fint å pynte med på badet når det en gang blir ferdig. For 80 kroner ble settet vårt og lagt i sekken.

Harry Potter hadde lagt igjen brillene sine og de fant også veien til sekken vår – de prutet jeg ned til 40 kroner.

Nå pryder de salmeboken som jeg kjøpte på Fretex i forrige uke.

Fant også to små duker som ble mine for 30 kroner

Den ene ligger på fruktkassen som nå er tatt inn i gangen

Synes kassen var nydelig både til veggfargen og til trekket på madrassen.

Den andre duken jeg kjøpte henger foreløpig på speilhyllen som jeg viste deg for en stund tilbake. Den gangen lurte jeg på om jeg skulle male speilhyllen eller ikke – den ble malt…

De to hjertene som henger på speilet kjøpte jeg også på loppis i Køben. De kostet 10,-/stk. Jeg prøvde å prute på prisen – ja, det er jo en del av spillet, er det ikke? Den gamle loppedamen gikk imidlertid ikke med på pruting; dermed basta!

Et nærbilde av duken for å vise de vakre detaljene – jeg elsker det hvite mot det hvite…

Da vi hadde bestemt oss for å ta taxi tilbake til hotellet, fant Trond en lykt han likte. Den kjøpte vi selvfølgelig også, men den er demontert pga rengjøring – du skal få se bilder når den er hengt opp.

Nå skal jeg se på “Jakten på kjærligheten” – ha det bra!

Jeg er ikke helt ferdig…

2010-09-17T13:51:00.001+02:00

…. med å vise deg bilder av stuen. Er du lei av å se bilder fra stuen vår, eller ikke gidder å kommentere på dette innlegget, er det greit; jeg blir faen ikke sur…

Vanskelig å få gjengitt riktig farge. På noen av bildene er fargen veldig grå – den er ikke så grå i virkeligheten…

På bildene over ser du spisestuen, har ikke fått opp alle tingene ennå, men det kommer…

Har ikke hatt tid til å sy trekk til benken og putene, men det kommer…

Vinduet som prydet terrassen i sommer er kommet inn i stuen - har ikke føtter på skapet ennå, men det kommer…

Dette skapet, som tidligere var i gangen, har også kommet inn i stuen.

Som du ser, har vi ikke utsikt fra stuen (ser rett ut på terrassen og egen hage…). Den stygge stolpen som du ser i vinduet, er til både sjenanse og irritasjon. Kjære BKK, jeg vil ha den vekk!!! Jeg har ringt mange ganger og spurt om de kan komme ut å se på den. Det er faktisk ikke noe problem å føre ledningene via en annen stolpe, men tror du BKK gidder å komme? Nope! Vi må betale nettleie til BKK… jeg foreslo for BKK at jeg skulle kreve tomteleie av dem…

Nå skal du få se…

2010-09-17T00:13:00.001+02:00

…. litt mer av stuen vår. Planen var at jeg skulle legge ut bilder av den i kveld, men dagen i dag har gått i ett bankende kjør. Jeg vil ikke vise deg bare kveldsbilder av stuen, for da får jeg ikke vist deg fargen slik den egentlig er. Men litt skal du få se…

Jeg er helt sikker på at om jeg hadde giddet å sette meg skikkelig inn i kameraets innstillinger, hadde jeg klart å ta finere bilder på kveldstid uten blitz. Dette er hva jeg får til… det er ikke kameraet som har begrensninger, det er fotografen. Men skitt la gå…

♥ ♥ ♥

Var ikke hjertet midt på bildet fint? Det kjøpte jeg den ene av bygdas to blomsterbutikker. De hadde også matchende telyseholder

Du husker kanskje skjenken vi kjøpte tidligere i sommer?

Nå er jeg endelig ferdig å male den – har malt den både innvendig og utvendig med oljemaling, den er blitt sååå fin

Det som jeg ikke er ferdig med er stæsjen på skjenken, det er bare plassert der. Legg merke til lampefoten uten skjerm, men slik skal den ikke være lenge….

♥ ♥ ♥

Jeg synes vi har fått en nydelig stue – den er rolig og harmonisk. Vi har faktisk hatt to besøk her i dag; først var det to menn her fra kommunen, så var et nabopar på kaffebesøk her. Begge besøkene skrøt av fargen og det forstår jeg godt, for den er lekker!

♥ ♥ ♥

Nå skal jeg ta en liten runde rundt i bloggverdenen – ha det bra!

Skal vi danse + kleenex = sant

2010-09-11T23:18:00.001+02:00

Ja, jeg innrømmer det; eg e´så sentimental at det e´flaut.

I kveld var det sesongpremiere på “Skal vi danse”. Første par ut var Stig-Henrik Hoff og Alexandra Kakurina og med to sexy og flotte mennesker på parketten (er den forresten malt???) måtte det bli en sexy og sensuell dans.

Whatever, tenker Molly og geiper…

♥ ♥ ♥

Deretter er det søte Andrine Flemmen som er i sving. Hun er jo bare skjønn – herlig smil og fantastisk utstråling. Hun sjarmerte meg, og sikkert mange andre, i senk da hun var med i “Mesternes mester”. Like etter er det vakre, søte Cecilie Skog sin tur – jeg kjenner tårene melder sin ankomst. Cecilie Skog grep meg veldig i dokumentaren der hun fortalte om bestigningen av K2, der hun på ufattelig vis mistet mannen sin.

Jeg blir så rørt når jeg ser hvor flinke de er, gleden de viser ved å danse, tilbakemeldingene dommerne gir. Ja, det å se slike herlige mennesker, er nok til at tårene triller på meg… Jeg ønsker jentene lykke til i “Skal vi danse” – håper dere kommer langt, begge to.

Du skal få en liten…

2010-09-10T18:02:00.001+02:00

…. sniktitt av stuen vår. Tusen takk for all forståelse i stilendringen; dokkar e´skjønne! Jeg var kanskje ikke helt presis når jeg viste deg status i går. Ser det var litt misforståelse vedrørende hvilken farge vi skal ha på stuen, her er den; “Nepal”

Vi (ja, jeg også) er veldig fornøyd så langt. Det blir en overgang med så mørke vegger, men tror det blir lekkert. Malingen var nydelig – lett å male med og dekker godt.

♥ ♥ ♥

Eg må fortelle deg nokke…. Ka tror du eg oppdaget når vi hadde malt to vegger med første strøket? Jo, då oppdaget eg at det var ulik struktur i tapetene. Mens fond-tapeten var helt slett, var de tre andre veggene tapetsert med en tapet som har litt struktur. Eg fikk kløe i øynene bare av å se på det.

Jeg kikket og grublet… kanskje jeg kom med et aldri så lite “hm…” Trond så på meg med en blanding av skepsis og mistro: “Ka e´det no?”spurte han med fem utropstegn bak. “Nei, eg bare tenkte…” “Slutt å tænk - mal!” Han avbrøt meg før jeg kom til poenget. Jeg er imidlertid ikke tapt bak en stol. Så jeg sa med den største selvfølgelighet at vi burde tapetsere veggen for å få samme struktur på veggene. Ja, siden vi først var så heldig at vi hadde tapeten liggende, mener jeg… Hadde selvfølgelig aldri kjøpt tapeten for å male over den, men siden vi har den… “Nei”, svarte han bestemt. “Jammen….” og så var det påán igjen med overtalelse. Jeg er pirkete, ingen tvil om det, men jeg hadde ikke blitt 100% fornøyd med malingen, når det var så forskjellig veggstruktur. Trond kjenner meg veldig godt etterhvert og ga seg ganske fort (jeg tror faktisk at han var enig med meg, men det ville han ikke innrømme…. samma for meg, han skal få den… hehe). Blomstertapeten er nå grunnet, malt, tapetsert og malt to strøk igjen, men nå er den bra.

♥ ♥ ♥

I dag er det fredag og yndlingsprogrammene, Senkveld og Nytt på Nytt, starter igjen for høsten - de må vi få med oss. Hvor gjør vi det nå når stuen står på “håvve”? Jo, det gjør vi i TV-stuen. Det er stort sett bare Solfrid som bruker denne når hun har venninner på besøk. Har ommøblert der og nå ser det slik ut…

Er ikke ferdig med TV-stuen – ikke blir den prioritert heller, men kanskje den blir gjort ferdig i løpet av de neste ukene. Har fått litt inspirasjon og pågangsvilje i det siste. For at jeg skulle kunne vise deg hvor helgekosen skal ivaretas, ryddet jeg akkurat så mye (les lite) jeg kunne.

Må vise deg noen artige keramikk-figurer jeg kjøpte i Haugesund for 5-6 år siden. Jeg synes de er så artige

De henger på denne hyllen

Vil du se resten av TV-stuen, sier du? OK, men det er veldig rotete…

Skal male noen hyller og få hengt opp lampen som ligger på gulvet. Det er litt å gripe fatt i, men det går fort når jeg bare får satt i gang.

♥ ♥ ♥

Ønsker deg en fin “fredda” og god helg.

PS!

Har laget en meningsmåling – du finner den over “følgere” til høyre i bloggen. Fint om du gidder å plotte inn data; takk.

Så e det påán igjen, påán igjen…

2010-09-09T14:07:00.001+02:00

I et innlegg i vår, proklamerte jeg at det var skuddpremie på meg….

….hvorfor det var skuddpremie på meg? Jo, fordi jeg ville selge spisestuen kun et halv år etter at vi hadde kjøpt den. Spisestuen var imidertid bare starten på hele ombestemmelsen…

Nå har jeg endelig tatt mot til meg og sagt at jeg også vil male stuen. Vekk med den rådyre fond-tapeten med blomster og inn med samme farge på alle fire veggene. Hvorfor? Det er flere årsaker… jeg vil ha stuen ensfarget og roligere. Jeg kan ikke dille og dalle med ting og tang oppetter en fond-tapet. Synes også vi ble bundet i forhold til tapeten. Både Trond og jeg har noen søte arveduker i plattsøm – kan ikke bruke dem på spisebordet for de “kræsjer” med tapeten.

Jeg har måttet bruke mine beste overtalelseskunster, men nå er vi i gang; Jippi!

Her er status fra stuen i dag

Her var det en gang en brun fond-tapet – nydelig tapet, men stemmer det ikke, så stemmer det ikke. Vi valgte å grunne veggen med vanlig hvit (vil ikke risikere at blomstene skinner gjennom den nye malingen). Vedrørende maling har vi valgt Lady Pure Colour (takk for tips Kari). Fargen heter Nepal – jeg er veldig spent. Håper vi blir ferdig med stuen i løpet av helgen, men da har jeg ikke tid til å sitte her; jobben kaller.

Campinglivets gleder

2010-09-04T21:26:00.001+02:00

Tidligere denne helgen skrev jeg at Trond og jeg skulle på tur, men ikke hvor og hvordan. Nå skal jeg avsløre siste nytt fra kanten vår; Trond og jeg er de stolte eierne av en Polar 550 GLS. Vognen er slett ikke ny med sine 17 år, men den er tørr og fin og akkurat passe til oss. Vi var ikke interessert i å bruke mye penger på en vogn som brukes noen uker tilsammen i sommerhalvåret. Da vi sto med fastcamp (vogn og spikertelt) tenkte vi annerledes, for da ble vognen brukt hver helg og plassen var i realiteten en hytte. Nå ville vi ha en liten vogn til å dra på tur med.

Denne helgen er vi på Tofterøy (Sotra) ca én times kjøring vest for Bergen. Da vi kom hit i går blåste det endel, så vi valgte å sette vognen inntil fjellveggen for å få mest mulig le.

♥ ♥ ♥

Hva som gjør at vi har slik interesse og fascinasjon for camping, vet jeg faktisk ikke. Vognen og teltet utgjør ca 25 kvadratmeter til sammen – det er altså ikke stor boltreplass. Trond og jeg ligger på samme rom som mine to yngste, vann må fylles i tanken, doen må tømmes, oppvasken må gjøres for hånd, vi har ingen TV (foreløpig….) men vi elsker det!

♥ ♥ ♥

I går kveld koste vi oss med Skip-Bo,

rødvin (i plastglass) til de voksne og brus (også i plastglass) til barna.

I dag har vi hatt en flott dag. Det var litt overskyet da vi sto opp, men utover dagen ble det strålende sol. Solfrid og jeg gikk til en badevik, der hun (selvfølgelig) badet. Solfrid er født i fiskenes tegn og lever jaggu opp til tegnet sitt…

Vi hilste på Krabbe Krølle, men han synes ikke noe særlig om oss…. så han fikk gå til sine artsfrender.

Vi hilste på en liten malteserjente som het Kiera. Hun var veldig søt, men veldig propell…

I ettermiddag gikk Trond og jeg en fin tur. Vi kom til en utsiktsplass og så Marsteinen fyr i det fjerne.

Vi har hatt fantastiske solnedganger både i går og i kveld…

Er det rart vi stortrives med campinglivet? Nå ser vi frem til neste sommer da vi atter en gang setter kursen mot Sverige og koser oss hos “söta bror”. Inntil dess koser vi oss i moderlandet og dets vakre natur. We love camping ♥ ♥ ♥

Tea is served

2010-09-03T10:43:00.001+02:00

Først og fremst; tusen takk for alle de flotte kommentarene i forrige innlegg. Dokker e´så utrolig skjønne og det er godt å være tilbake i bloggemodus igjen.

♥ ♥ ♥

For en tid tilbake var jeg med i Hilde sin gibort-utlodning og heldige meg vant 1. premie.

Eksotiske teglass og eplete fra Tyrkia og en termos; Tusen takk - snille deg, Hilde. Fikk litt “vondt” av Hilde når jeg så hva hun hadde betalt i porto for å sende pakken – det var termosen det… Jeg skal bruke den med andakt, Hilde. Teen smakte nydelig og datteren min, Solfrid, og jeg hadde hyggelig T 4 2 den ettermiddagen (husker du de tepakkene som het det? Jeg solgte slike da jeg gikk på barne eller ungdomskolen…)

♥ ♥ ♥

Da jeg hadde drukket opp teen, satt jeg med det skjøre glasset i hånden og tenkte at her er det jo flere bruksområder. Glasset kan jo fint være en liten blomstervase og tefatet kan fint være en telyseholder

Jeg synes teglassene og fatene var fine både i sin opprinnelige og alternative funksjon.

♥ ♥ ♥

Nå er det atter en ny helg som står for tur. Denne helgen er det meldt om strålende vær over store deler av landet. Trond og jeg skal på tur. Hvor og hvordan skal du få vite i løpet av helgen. Inntil dess ønsker jeg deg en god helg!

Trapp og gang - før og etter

2010-08-31T23:14:00.001+02:00

Nå er det jammen på tide med en oppdatering fra meg og i dag vil jeg vise deg gangen og trappen vår. Jeg elsker før-og-etter-bilder og det tror jeg at du også gjør. Her er bilde av gangen før vi startet å rive… Trappen til 2. etg er skjult bak veggen – du ser den såvidt i døråpningen (ved siden av den svarte sekken).

Hammer og kubein ble flittig brukt og ganske snart så det slik ut

Vi rev ned veggen mellom gang og trapp

Trappen var et begredelig syn. De forrige eierne har antakelig fjernet gulvbelegg eller teppe i trappen, men limet var ikke var ikke lett å få vekk…

Frem med slipemaskin og pusse. Kjenner du følelsen når du har slipt lenge med pussemaskin? Det suser i ørene og dirrer i hendene… Been there – done that! Men vi måtte jo har et bra underlag til malingen. Grunnet først med heftgrunn og malte deretter tre strøk med 80 glans emaljelakk!!!

Vi skiftet også ut trappespilene, men beholdt håndlisten. Tror jeg viser deg trappen først…

Som du ser har vi valgt å legge teppe i trappen. Dette var både med tanke på å dempe trinnlyd og for å gi gangen et lunere preg. Vi er veldig fornøyd med det valget.

♥ ♥ ♥

Den nydelige lykten som du ser i trappen fikk jeg av min eldste søster i fødselsdagsgave; tusen takk, Kjerstin.

Så til veggen med lampettene i begynnelsen av innlegget. Den ser nå slik ut

Molly - linselus - er med på bildet. En skjønn katt, men vi tror hun har ADHD… ACDC – ja, hele pakken – sagt med andre ord; hun er hyper!

♥ ♥ ♥

Det er ikke helt riktig at veggen på bildet ovenfor var veggen med lampettene, for vi flyttet veggen 25 cm inn mot kjellertrappen for å få hele trappevangen på utsiden av veggen. Det er vanskelig å forklare med ord hvordan vi har gjort tingene, men håper du forstår likevel…

Når jeg først blogger gangen vil jeg vise deg et glimt av et møbel jeg fant på finn.no

Det er veldig søtt med roser på, men samtidig er ikke limegrønt min farge… Skal blogge entresettet en annen dag, så kom gjerne innom bloggen min igjen.

♥ ♥ ♥

Nå skal jeg ta en liten bloggerunde og se hva som skjer rundt omkring. Ha det bra!

Fontene med engel

2010-08-02T21:55:00.001+02:00

Sjå ka me har kjøpt!

Vi var innom Plantasjen i går og da fant vi denne. En herlig engel sittende i en fontene, den måtte vi bare ha. Prisen var ikke avskrekkende med sine 1499,- komplett med pumpe og lys. Ja, du har kanskje gjettet det allerede; plastick fantastick! Men…. spiller det noen rolle? Vi likte den og jeg vet at vi ikke hadde prioritert vannfontene i kobber til x-antall tusen nå i disse oppussingstider. Skal snart begynne med badet oppe og da går det pæng.

Da vi sto og monterte den, kom et nabopar for å gi oss disse fantastiske rosene…

Vi (Trond) fikk 10 langstilkede hvite roser som takk for hjelpen for at han ubedt har klippet plenen når de har vært på ferie. Tusen takk til dere!

♥ ♥ ♥

Foruten å viser deg de skjønne rosene, var poenget mitt at de – ja, naboparet, altså - ikke så at fontenen var laget av plast. Det var først når vi løftet på de ulike delene at de ante ugler i mosen. Hadde vi spist mye spinat i sommer, eller hva? Neida, vi hadde ikke blitt supersterke, men fontenen var av hul plast – flott uansett, ikke sant?

Vi fikk fontenen på plass og vannet sildret og sildret og sildret. Jaha, sa jeg til Trond… hvor lenge gidder vi å høre på dette? Vi sto rundt fontenen og lurte på om det er en sammenheng mellom sildrende vann og akutt vannlatingstrang. Jepp, vi er ganske sikker på at det er en sammenheng. Vi visste imidlertid råd. For vi la i mange dekorsteiner i kulpen og vips så var sildringen redusert til et minimum. Må jo høre litt… rennende vann er jo godt for sjelen, er det ikke så?

♥ ♥ ♥

Egentlig hadde vi tenkt å ha fontenen i staudebedet, men da hadde den blitt veldig høy og ruvende. Dessuten hadde vi ikke sett den så godt som vi gjør nå

Etter alle englebildene, må jeg avslutte med et bilde av kjekkasen min

Ikkje han skjønn, vel!!! For min del kunne han vært stand-in for Richard Gere i En offiser og en gentleman. Skipsluen fikk Trond av Jørgen nå når han kom hjem fra Tyrkia. Det var en innertier av en gave, Jørgen.

Ha det bra!

Pimp my bike and a little bit more…

2010-07-30T20:13:00.001+02:00

Hello; Long time – no see, but now I´m back.

Ikke tro jeg har vært langt avgårde utenlands siden jeg starter innlegget mitt på inglisj – neida, har vært litt her og litt der, men bloggen har hatt en lang pause fra meg og jeg fra den. Om du savner hilsen og kommentarer fra meg, kan jeg trøste med at jeg snart kommer innom bloggen din og hilser på.

For 5 uker siden (det er faktisk så lenge siden mitt forrige innlegg) viste jeg deg en sykkel som Trond fant til meg på søppelfyllingen. Jeg kjøpte kurver og blomster på Plantasjen og slik ble den…

Margeritter trives i midtkurven

Lobeliamix i framkurven

Slyngpelargonia i bakkurven.

I følge min eldste søster, skal denne blomsten bli finere og finere utover høsten. For øyeblikket preges blomstene av litt lite stell og litt mye nedbør – jaja, får håpe de tar seg opp igjen nå som de har fått både stell og gjødsel.

Jeg har plantet 6 roser i vår – én av dem heter Heidelberg. Den har så smått begynt å blomstre

Har en annen rose som dessverre var på sitt fineste da vi var på slektstreff i Trøndelag i sommer. Rosen heter Ghita Renaissance og er remonterende, har klippet av alle visne blomster og håper på ny renessanse nå når vi er hjemme. Den har store, nydelige rosa blomster

Som du kanskje husker, var Trond ivrig i gravemaskinen i fjor sommer. Klarte å berge en rose før grabben tok den, nå viser rosen sin takknemlighet ved å blomstre med disse nydelige blomstene

Ønsker deg fine sommerdager og kvelder – håper romantikken blomstrer som ugress bak do…

See U!

Trond har skjønt hva…

2010-06-26T15:12:00.001+02:00

… som skal til for å glede meg. Jeg har sagt til han at jeg vil ha en gammel, rusten sykkel til å pynte med blomster i hagen. I dag skulle han tømme boss og hva kom han hjem med? Jo, denne…

Er det rart jeg elsker den mannen?

♥ ♥ ♥

Jeg hadde tenkt meg en damesykkel, men egentlig var det bedre med en herresykkel med stang, for da kan jeg henge en blomsterkurv/kasse på stangen.

DBS-vinge; tøffe saker. Skal kjøpe blomster og pynte sykkelen – du skal selvfølgelig få se bilder av herligheten.

♥ ♥ ♥

Må også vise deg “Presidenten” - den ene av klematisene mine som har begynt å blomstre med sine nydelige blomster

Helt til slutt må jeg vise deg et bilde av skjønne Molly. Alle vi som blogger har en eller annen form for datamus, men jeg har også en datapus….

Ønsker deg en fin lørdagskveld.

♥ ♥ ♥

St. Hans

2010-06-24T11:12:00.001+02:00

I går, på St.Hans-aften, var det nydelig vær her hos oss. Vi pakket mat og drikke og tøffet avgårde med båten. Vi kjørte til vi kom til en fin vik, der fortøyet vi båten og gikk i land.

♥ ♥ ♥

Selvutløser på kamera er kjekt å ha, så her er vi; Trond, Jørgen, Solfrid og meg + hundene.

En smilende og blid gjeng – klar til å feire St.Hans.

Frem fra glemselen; Mateus – en veldig god rosévin, lett sprudlende; anbefales.

♥ ♥ ♥

Vi hadde med grill og tilberedte mesteparten av maten på den, men ingen St. Hans uten bål og pølser…

Solfrid elsker å bade, så hun tok årets første sjøbad

En herlig, stille og sommerlig kveld for vår del…

… hadde du en fin St.Hans-feiring?

Strikket babyteppe

2010-06-21T23:15:00.001+02:00

Jeg har en venninne som er så heldig at hun skal bli mormor i løpet av sommeren. I den anledningen spurte hun om jeg kunne være snill og strikke et babyteppe. Jeg svarte selvfølgelig: “Klart jeg kan”. Den kjære venninnen min hadde funnet et teppe i ukebladet Hjemmet som hun tenkte jeg kunne strikke… “No problem”, svarte jeg…

Jeg beklager det dårlige bildet, men slik blir en oppskrift når den blir fraktet rundt omkring med strikketøyet.

♥ ♥ ♥

Vel, uansett… jeg la opp 296 m på pinne nr. 2 1/2 (ojojoj, mange masker på tynne pinner…) Jeg strikket ved enhver anledning og målte arbeidet; herregud, dette går tregt. Strikket videre og målte igjen, kjente at jeg ble litt motløs. Etter seks uker var teppet blitt en hemsko… det var ikke koselig å strikke dette babyteppet – det var et ork! Jeg foretok et overslag og fant ut at jeg skulle strikke bortimot 1 million masker! Hallo??? En million masker??!!!

Slik så, det etterhvert så forhatte, babyteppet ut…

Jeg ble litt fortvilet over at det gikk så trått med strikkingen. Fortalte til venninnen min at det gikk sent og hun igjen fortalte til den gravide datteren sin at teppet kanskje ikke ble ferdig før til barn nummer 2….

♥ ♥ ♥

Dette var for dumt. Jeg snakket med en av søstrene mine og klaget min nød. Hun lo og hun fortalte at på jobben hennes strikket nattevaktene et halvt slikt teppe i løpet av vakten. Jaha, slå av litt for kjentfolk, men likevel gikk det håpløst tregt med teppet mitt. Her var det noe som ikke stemte. Jeg ringte til garnforretningen og beklaget meg for andre gang. “Nei, nei, nei – du måkkje strikke på så tynne pinner”. “Nehei, men garnet skal jo strikkes på 2 1/2, det er jo baby-ull”, svarte jeg usikkert. “Ja, men du må strikke teppet på pinne nr 5 minst, det er jo et evighetsprosjekt på de tynne pinnene. Teppet skal være elastisk og løst strikket”. Jeg trengte ingen videre overbevisning – takket for hjelpen og fant frem tykke pinner.

♥ ♥ ♥

Jeg la opp 160 m (nesten halvparten) på pinne nr 5 og begynte på nytt. Dette var andre boller. Jeg har ikke strikket iherdig - på onsdag er det 14 dager siden jeg startet på nytt og slik ser det ut nå

Nå er det faktisk trivelig å strikke babyteppe.

♥ ♥ ♥

For de som vil ha oppskriften, her er den:

Legg opp 160 m (eller så mange masker du vil, men må gå opp i 8) på pinne nr 5 og strikk frem og tilbake. Strikk 10 pinner rillestrikk. Deretter strikker du (fra retten) 8 m rillestrikk (disse maskene strikkes alltid rett). Deretter mønster som består av 8 m rett og 8 masker vrang, gjenta dette til du har 8 masker igjen på pinnen og avslutt med 8 m rett. Det vil si hver omgang starter og slutter med 8 m rett. Når du har strikket 10 riller, bytter du slik at du strikker rett over vrang og vrang over rett. Husk imidlertid at de ytterste 8 maskene skal være rillestrikk (bare rett). Strikk til ca 100 cm, eller ønsket lengde. Jeg har tenkt å avslutte teppet med en omgang med krepsemasker, men dette er valgfritt.

Kanskje det var en knotete måte å forklare oppskriften på, du får bære over med meg. Lykke til!

Nå har jeg ikke tid til å skrive mer, for nå må jeg strikke – terminen nærmer seg med stormskritt og teppet skal være ferdig til Matheo kommer, dermed basta!

♥ ♥ ♥

Ha det bra!

finn.no

2010-06-20T22:57:00.001+02:00

har vært nyttig for oss den siste tiden. Du husker kanskje innlegget mitt om dekkstolene jeg fant på finn.no…

.… nå har vi, som du ser, funnet puter til dem. Hadde helst lyst på lyse puter, men det fant vi ikke og de svarte var også fine.

♥ ♥ ♥

Neste surferunde på finn.no, resulterte i denne utemøbelgruppen. Vi måtte kjøre 12 mil tur/retur, men det gjorde Pompel og Pilt – eller rettere sagt; Pompel gjorde det for Pilt ♥ (jeg kan kjøre rett frem med henger, men rygging er det verre med. Var med som selskapsdame, jeg)

Ikke noe fryd for øyet, men den skal bli bra. Den så ikke slik ut da vi hentet den, men vi har allerede startet oppussing av gruppen. Alt skal males hvitt, i tillegg har symaskinen og jeg har en stor jobb foran oss.

♥ ♥ ♥

I går fant jeg også noe fristende på finn.no. Så i dag hektet vi tilhengeren på kroken for tredje gang på bare noen uker. Vi kjørte ikke så langt i dag, bare 8 mil tur/retur – i dag var det disse vakre møblene som ble våre

Det var denne skjenken jeg hovedsakelig var interessert i – jeg bød eierne 1000,- for den. De ville helst ikke splitte skapene og tilbød meg begge skapene for 1500,- og da sa jeg som Ole Brum; Ja, takk – begge deler. Så da ble også dette lintøyskapet med hjem i dag – flott, ikke sant?

Jeg er glad for at de forrige eierne ikke ville splitte skapene – de hører sammen og vi har fint plass til dem begge to i stuen. Jeg var så opphengt i skjenken, men nå ville jeg ikke vært foruten lintøyskapet.

Skapene skal males både inn- og utvendig – de skal bli lyse og fine. Jeg er sååååå glad; heldige meg.

♥ ♥ ♥

Har ikke blitt mye blogging på meg i helgen, men nå skal jeg ta en pause fra finn.no og heller ta en runde og se hva som har skjedd rundt omkring i Blogglandia. Trond truer med å kutte internetttilgangen min, for nå gidder han ikke å hente flere gamle møbler – kan du forstå det?

Ønsker deg en fin kommende uke – ha det bra!

Gavedryss

2010-06-14T21:37:00.001+02:00

I helgen hadde Trond og jeg besøk av min søster, Mona, og mannen hennes, Trond-Ove. De hadde med seg gave til Trond og meg – se hva vi fikk…

Sukkerskålen og fløtemuggen skal vi ha på kjøkkenet, mens blomsterpotten skal være ute. Den “gamle” tresnellen, har jeg ikke helt funnet plassen til ennå. Jeg må ofte prøve forskjellige steder – da går jeg rundt og flytter på den ene tingen etter den andre. Når jeg endelig er ferdig har mange ting fått ny plass – ikke bare den tingen som jeg i utgangspunktet skulle plassere.

Synes blomsterpotten passet fint ved siden av den flotte lysestaken jeg kjøpte for noen uker siden.

♥ ♥ ♥

Det er jo ekstra koselig å sitte ute om kvelden, nå når det er sommer (ihvertfall ifølge kalenderen). Vinden var imidlertid et problem på lørdag. Vi hadde løsning på det, for vi monterte opp markise med sidevegger og hadde det kjempekoselig ute. Masse telys, god musikk, mat og vin - og vi var strålende fornøyd, alle sammen.

Du blir sikkert ikke overrasket over at det var Trond som sto for matlagingen. Tidligere på dagen hadde vi reker og hvitvin. Om kvelden var det tapas og rødvin.

♥ ♥ ♥

Tapas er jo “fingermat” og kan være så mangt. Vi hadde kamskjell med bacon surret rundt, ferske dadler med bacon surret rundt, greske kjøttboller, kyllingklubber, scampi, italiensk kyllingpølse, spekekjøtt og diverse grønt tilbehør. Vi dyppet maten i sweet chillisaus og; mmmmmm, snadder! Fantastisk! Trond du e´ numero ono!

♥ ♥ ♥

I dag dukket det opp enda en gave, nemlig mobilvesken som jeg var så heldig å vinne hos Jannes Hobbykrok.

Koselig kort fulgte også med; tusen hjertelig takk, Janne.

♥ ♥ ♥

Jeg må innrømme at jeg var litt spent på om vesken ville være stor nok til mobilen min - den passet supert.

Flere av dere lurer på hvordan det går med Molly. Hun har det veldig bra. Spiser godt og har masse energi. I sin lille kropp og sitt lille hode, tror Molly selv at hun er en tiger – men utrolig skjønn, da…

Molly og Zetha går godt i spann. Dino er fremdeles litt sjalu, men han aksepterer henne mer og mer.

Hvem kan vel motstå en slik søtnos?

♥ ♥ ♥

At den unge pusefrøkna føler seg trygg og veltilpass, viser vel bildet over.

Ønsker deg en strålende uke!

Hagen tar form

2010-06-11T20:21:00.001+02:00

Som du kanskje vet, har jeg brukt endel tid i hagen i det siste. Jeg koser meg når jeg steller og duller med blomster. Vanner, gjødsler, godsnakker litt med dem, plukker vekk visne blomster – ja, det er avkobling. Fuglene kvitrer så fornøyde, jeg håper de bruker hagen som spisskammers.

♥ ♥ ♥

Nei, nå plaprer jeg…. Jannicke, vis noen bilder…

Mange av disse staudene, har jeg fått av svigerinnen til min søster. Hun har til dags dato ikke sett en brunsnegl i hagen og da er det ekstra kjekt å få stauder. Det sies at man ikke skal takke for blomsteravleggere, for da får man dem ikke til - jeg kan vel si at jeg er takknemlig?

Trond og jeg er så fornøyd med formen på muren og hvordan vi har lagt terrassebordene inntil muren. Tror det hadde vært strengere og hardere med rette kanter. I fem av steinene har vi satt inn små led-lys – det blir kjekt utpå høsten.

Berget skal renskes videre, men det blir ikke ennå. Vi har planer om å lage en steintrapp fra terrassen og opp på haugen – der har vi nydelig utsikt. Planene våre for haugen er hjemmelaget hammock, grillhytte, lysthus, badestamp…… Regner med at vi er ferdige i neste måned. Neida, bare tuller – men en slik hjemmelaget hammock - det har jeg veldig lyst på (har jo lyst på de andre tingene også, men som tidligere sagt; Rom ble ikke bygget på én dag).

♥ ♥ ♥

Stakittgjerdet som vi satt opp for å gi rosene le, gjør virkelig susen. Rosene stortrives og har kommet med mange nye skudd…

Vi har sådd plenfrø i jorden inntil marmoren (jepp, marmor… fint skal det være om halve ræven henger ute…hihi). Det blir fint når det blir grønt.

♥ ♥ ♥

Klematisen “Multi Blue” som er på andre side av portalen, har begynt å blomste…

Slik ser det ut nå etter at stakittgjerdet er beiset hvitt

Tenk deg det vakre synet når rosen “New Dawn” og klematisen “Multi Blue” har vokst seg over portalen; jeg gleder meg!!! Vokse, vokse fort, kjære plantene mine.

♥ ♥ ♥

Takk for alle de fine kommentarene på mitt forrige innlegg – dokkar é så skjønne, alle sammen ♥

Til deg….

2010-06-11T00:38:00.001+02:00

….. ja, deg – du som leser bloggen min og kanskje legger igjen en liten hilsen – jeg vil gi deg en bøtte med stemorsblomster

Det er så kjekt å se at noen har lagt igjen en kommentar – ja, det er virkelig kjærkomment. Dersom du har egen blogg, prøver jeg å være flink til å hilse tilbake – ikke bare fordi du har gitt meg en hilsen, men fordi jeg tenker at når du legger igjen et “hei” vil jeg gi deg et “hei” tilbake. Hvis du likevel føler deg forbigått, håper jeg du gir meg beskjed.

♥ ♥ ♥

Det er også veldig stor glede å oppdage når jeg har fått ny følger. Hvem er den nye? Noen legger igjen en hilsen når de legger seg til som følger, andre gjør det ikke… Jeg er pratsom, så jeg må alltid hilse på. Vi er forskjellige og godt er det.

♥ ♥ ♥

Jeg har også opplevd å miste følgere – i kveld var det en som ikke lenger ønsket å følge bloggen min. Kanskje var det en som følte seg forbigått – eller kanskje bloggen min rett og slett ikke ga vedkommende noe? Jeg har selv gått “tom” overfor andre bloggere og det er slikt som skjer. Alle kan ikke like alle – sånn er det i livet og sånn er det også i blogglandia. Noen ganger blir bekjentskap flyktige…

Summa summarum, er gleden ved å blogge mye større enn jeg trodde da jeg startet å blogge. Men, det er ikke til å legge skjul på at blogging tar tid – både når en skal lage innlegg og når en skal kommentere hos andre. Takk for at du gir meg noe av tiden din. Vet du? Jeg synes jaggu du fortjener en koksbøtte med stemorsblomster

Kanskje vi en gang kan møttes å ta en kopp kaffe, eller drister vi oss til å ta et glass vin – selv om det “bare” er på en tirsdag eller torsdag? Tror det hadde vært koselig, jeg…

Det får bli enn annen gang – nå er det natta for meg, du sover kanskje allerede…

Tirsdagskos

2010-06-09T00:12:00.001+02:00

I dag var Solfrid, Trond og jeg på sommeravslutningsfest på skolen til Solfrid. Da vi kom hjem derfra like etter kl. 20.00 – tok Trond og jeg et glass hvitvin og nøt kveldssolen og de nye-brukte stolene våre.

Stolene er dekkstoler, jeg fant dem på finn.no og betalte 500,- for begge to. Ser de selger tilsvarende stoler på Jysk, der hadde de også puter til dem, men ikke den fargen jeg ville ha. Vet du om et sted der de selger puter til dekkstoler, blir jeg glad for tips. Foreløpig har jeg bare lagt et teppe i dem.

♥ ♥ ♥

Nå får jeg også vist deg de skjønne putetrekkene jeg kjøpte på gjenbruksbutikken. De er håndlaget med stor flid av en nøysom person. Damen på gjenbruksbutikken trodde det var brikker og ble veldig overrasket da jeg fortalte henne at det var putetrekk. Hadde hun vært klar over det, skulle hun kjøpt dem selv, sa hun. Putetrekkene fikk jeg til 25,-/stk.

Så må jeg rette en kjempestor takk til Solfrid-prinsessen min og Trond-knuspen min; S♥M♥A♥S♥K til dere. Jeg var på byen med “gamle” venninner på fredag (jeg hadde det kjempe festlig…hihi). De to som var hjemme, malte ferdig første strøk på stakittgjerdet

♥ ♥ ♥

Jeg er utrolig takknemlig, skjønningene mine.

♥ ♥ ♥

Nå skal jeg krype under dynen; natta!

Dette skulle vært bidraget mitt…

2010-06-08T09:33:00.001+02:00

… til NIBs utfordring “stilleben”. Meldingen “dette programmet svarer ikke” lyste på skjermen og deretter klikket den hersens PCén… tiden gikk og den gikk fort. Da jeg endelig klarte å logge på igjen, hadde klokken passert midnatt og dermed ble det ikke noe NIB utfordring på meg.

Det var på grunn av at jeg bestemte meg for å ta noen fine kveldsbilder med levende lys at det ble rot og tull. Jeg får vise det til deg ihvertfall, selv om du har sett deler av det tidligere…

Synes det var dumt at jeg ikke fikk sendt inn bidraget mitt, men sånn kan det gå… (snufs)

Jaja – ønsker deg en fin dag

Stakittgjerde på 1 – 2 – 3

2010-06-04T00:00:00.001+02:00

Ja, slik føles det ihvertfall når Trond “Super-Handyman” setter i gang. Jeg kapper stakittene og han monterer; utmerket teamwork (på godt norsk…)

♥ ♥ ♥

Se, så fint det er…

Det var ikke pent med den grønne plasten midt i bildet, men den fungerer som tildekking på sagen…. Den kan ikke pakkes vekk ennå, for arbeidet er ikke ferdig – i morgen skal det lages portstolper og port. Ikke i trappen, men her…

Foreløpig er åpningen ganske bred, men i morgen ettermiddag er den akkurat passe.

♥ ♥ ♥

Dette er en drøm som går i oppfyllelse; hvitt stakittgjerde… Gjerdet blir ikke bare til pynt, men det blir også til nytte. Rosene vil nytte godt av gjerdet, for de får le mot nordavinden som kan være stri…

Jeg er veldig, veldig glad.

♥ ♥ ♥

Om du la merke til parafinkannen i ett av bildene, var det et kjøp fra gjenbruksbutikken. Kannen så slik ut…

Etter en omgang med “Quick” spraylakk, ser den slik ut…

Skulle egentlig ha den mørkere grå, men det hadde de ikke og jeg måtte ha lakken der og da og helst i går…

♥ ♥ ♥

Blir finere etterhvert som lobeliaen vokser til og blomstrer mer.

♥ ♥ ♥

Når jeg først er i slaget med gjenbruksbutikk-funn, kan jeg vise deg lampen jeg fant samme dag. Slik så den ut

Glasset og det elektriske var fjernet, etter en omgang med samme lakk som parafinkannen, ser den slik ut

Trond laget bunn i lampen av en gammel adventsstjerne, jeg fant en kuppel fra Ikea og lampen var klar til bruk.

Koselig, ikke sant?

♥ ♥ ♥

Har blitt lite bloggerunder i det siste, for jeg har hatt så mye å gjøre i hagen. Hva som har opptatt meg, får du se i morgen… eller senere i dag, for nå er klokken 00.00

♥ ♥ ♥

Nå er det natta….

En liten oppmuntring…

2010-05-28T20:00:00.001+02:00

Da jeg kjøpte ringperm og annet utstyr til hagepermen min, kjøpte jeg også noen fine kort. Jeg fikk innskytelse om å sende mine tre søstre + en god venninne en liten oppmuntring.

Inne i kortet skrev jeg dette diktet:

Kjærligheten er omtrent som skyene som

var på himmelen før solen kom frem.

Du kan ikke ta på skyene, vet du; men du kjenner

regnet og vet hvor glade blomstene og den tørste

bakken er for å få det etter en varm dag.

Du kan ikke ta på kjærligheten heller; men

du kjenner sødmen som siver inn i alle ting.

Annie Sullivan (1866 – 1936)

Skrev også en liten hilsen og ønsket en god sommer. Med denne lille, enkle og billige handlingen gledet jeg fire mennesker som betyr mye for meg. De gledet meg tilbake i dag, ved å fortelle hvor mye de satte pris på hilsenen. Det er noe spesielt med få slike kort i posten. Som de sa; det var uventet og veldig, veldig gledelig.

♥ ♥ ♥

Jeg er glad for at jeg fulgte innskytelsen min – dette var en vinn-vinn- situasjon for alle. Jeg vil gjerne oppfordre deg til å sende en liten hilsen én eller flere du er glad i. Tenk hvor mange glade mennesker det blir rundt omkring etterhvert. Vær snill og link til meg hvis du tar oppfordringen min, slik at jeg vet at “du tok án”.

♥ ♥ ♥

Håper du tar oppfordringen – du vil ikke angre. God helg!

Hageperm

2010-05-27T00:16:00.001+02:00

Nå har jeg gjort det… det som jeg har tenkt på, men utsatt noen uker. Jeg har laget en hageperm som viser hva jeg har gjort når i hagen. Det er så lett å tenke “det husker jeg”, men årene går så fort og da er det lett å glemme og huske feil.

Trond dro på sjøen og jeg rigget meg til med papir, saks, lim og oppslagsbok. Dette arbeidet er ikke det artigste jeg gjør, det er mange andre ting som appellerer mer til meg…

Symaskinen står klar i tilfelle sylysten skulle ramle inn over meg, men den kom ikke ramlende i kveld heller… Hvordan ser det ut borte med go´stolen?

Der ligger jaggu strikketøyet og venter…. bloggen lyser mot meg, kanskje det ligger en koselig hilsen fra akkurat deg og venter på meg? Nei, Jannicke - nå er det hageperm som skal lages!

I godt selskap av Jan Eggum, ble det faktisk en veldig koselig stund. Arbeidet går unna som en lek… “Mor, jeg vil tilbake – til ditt myke, mørke leie. Verden er for stor for meg, la meg forsvinne i deg”…. Herlige tekster og melodier… Jan og jeg synger, mens permen tar form…

Voila!

Jeg har limt inn etikettene som følger med planten fra gartneriet. I tillegg har jeg skrevet når og hvor mye planten skal beskjæres (her måtte jeg selvfølgelig bruke oppslagsbok, for jeg har jo ikke peiling selv).

Jeg har ikke grønne fingre - jeg er vel heller ganske grønn når det gjelder hage, men med stadig voksende interesse er det “håp i hengende snøre”. Hagepermen vil gjøre det lettere for meg - nå må jeg bare være flink å oppdatere den etterhvert som plantesortimentet utvides.

Nå har klokken passert midnatt og da er det på tide å ønske deg en god natt…

Hva med Molly?

2010-05-25T21:22:00.001+02:00

Leste du innlegget mitt om bedårende Molly? Vel, da er du kanskje spent på hva beslutningen ble…

Eierne av kattemor og dermed Molly også, kom hjem fra ferie på søndag. Før de kom hjem, hadde jeg festet en lapp på døren deres der jeg kort forklarte hendelsesforløpet.

♥ ♥ ♥

Mandag ringte eieren meg… De hadde fått vite at kattungen var hos oss mens de ennå var på ferie, og hadde blitt både glad og lettet. Jeg sa at vi ønsket å beholde henne og fikk til svar: “Værsågod”

Vi er glade og fornøyde for at vi har fått Molly – nå får vi bare håpe at hun utvikler seg til en harmonisk og renslig katt, til tross at hun ikke får opplæring av kattemor.

♥ ♥ ♥

Vi har kjøpt kattedo og sand. Har satt henne i kassen et par ganger i dag og om det var flaks eller instinkt vet jeg ikke, men hun tisset ihvertfall i kassen. Først smakte hun på sanden, men den var ikke noe god så da tisset hun i den isteden. Hun har også fått sitt første måltid med oppbløtet tørrfór – det smakte fortreffelig og gikk ned på høykant.

Molly trives utmerket godt i “Ludde”.

Vi trives vi også, tross at vi sitter her med oppskrapte hender og et og annet risp på nesen… Og Dino? Joda, han er sjalu, men det går seg til.

♥ ♥ ♥

Der det er hjerterom, er det husrom – vet du, Dino ♥

Hagen min i mai…

2010-05-23T20:19:00.001+02:00

…. det er selvfølgelig ikke bare min hage, men det er jeg som jobber mest i hagen og overskriften lød best slik.

At jeg skulle like hagearbeid, hadde jeg aldri trodd. Saken er at når jeg jobber i hagen, får jeg rekreasjon fra kjedelige ting og tang. Jeg synes det er deilig å være ute i hagen å stelle og dulle - høre fuglene kvitre – ja, jeg koser meg.

♥ ♥ ♥

Vel, så til bildene; portalen er støpt fast og jeg gleder meg som en unge til å se hvordan den ser ut når blomstene har vokst seg store og bærer blomster. På den ene høyden har jeg plantet en klatrerose “New Dawn” som har halvfylte, blekrosa blomster…. foreløpig ser den slik ut

På den andre høyden har jeg plantet en klematis “Multi Blue”

Det er litt puslete foreløpig, så jeg må smøre meg med tålmodighet…

Men jeg har plantet mer….

Bak muren har jeg plantet ned 3 (den 4. kommer i morgen…) “Ghita Renaissance”. Det er en klaserose. Vi er ikke helt ferdig her ennå. Skal sette opp et lavt (hvitt selvfølgelig) stakittgjerde – det vil verne rosene mot nordavinden som kan være litt hard.

♥ ♥ ♥

Jeg har også flyttet en gammel syrinbusk som ikke hadde det så trivelig der den stod

Håper og tror den vil trives bedre på plassen den har fått nå. Jeg synes det er viktig å ta vare på busker og trær som har vært her så lenge. Huset er jo fra 1953, så mange av buskene er nok gamle de også. En annen gammel sak, som jeg fant nedgravd i hagen, er denne….

En gammel panne som vi sier på bergensk, eller kjele, som mange andre vil kalle den. Kjært barn har mange navn, uansett jeg fant den nedgravd under ripsbusker og andre bærbusker i hagen. Jeg fant, jeg fant, sa jeg til Trond – Hva fant du nå og hva skal du med den? svarte han. Jeg skal plante sommerblomster i den, sa jeg. Men først må du gjøre noe for meg. Lydig som han er, borret han hull i bunnen. Jeg plantet Lobelia og Stemor i den og plasserte den på berget; vakkert, synes jeg og Trond sa seg enig…

♥ ♥ ♥

Må også vise seg nyperosen som jeg har stelt som om det var den dyreste rose jeg kunne plante

Det startet med et lite skudd som borret seg gjennom berget. Jeg har gjødslet og klippet det og nå er det blitt slik – tenk når denne blomstrer med sine vakre nyperoser senere i sommer (ja, du skal selvfølgelig få se bilde av herligheten når den tid kommer).

♥ ♥ ♥

Noe annet som blomstrer nå, er “Hengende Japansk prydkirsebær” som jeg plantet ned i fjor høst

Jeg synes Trond og jeg har kommet langt i hagen med tanke på at det i dag er ett år og to dager siden vi fikk nøkkelen til huset. Trenger du en påminnelse om hvordan det så ut, sier du? Vel, saken er den at jeg dessverre ikke har et bilde fra den samme vinkelen, men her er hva jeg har…

Der gravemaskinen står, er trappen – sånn cirka… Ingen busker eller blomster å skue… kun grønt gress å se.

♥ ♥ ♥

Spennende tider i møte med tanke på hvordan hagen kommer til å se ut når det begynner å blomstre…

♥ ♥ ♥

Følg med meg i hagen, da vel…

Meet Molly ♥

2010-05-22T12:35:00.001+02:00

La meg presentere siste skudd på stammen; Molly ♥ ♥ ♥

Da Trond og jeg ble et par, var vi begge bestemt på å ikke få noen felles barn - denne lille frøkna er nok det nærmeste vi kommer “vår lille baby”. Hun er bare så utrolig søt og vi har gitt henne navnet “Molly”.

Hun burde vært hos kattemammaen sin noen uker til, men kattemoren ville ikke ha henne. Trond og jeg ble surrogatforeldre – en oppgave vi har løst med glans, om jeg skal si det selv. Vi er en dyreglad familie så det skulle bare mangle om vi ikke hadde plass til en liten kattefrøken som trenger husrom. Her hin kvelden satt Trond og jeg i hver vår godstol. Trond med Dino i fanget og jeg med Molly i armene.

Jeg så på oss selv og begynte le… det var jo egentlig ganske komisk. Her sitter Herr og Fru Dyregod med hvert sitt lille dyr i favnen.

♥ ♥ ♥

Ett skår i gleden er at det er ikke sikkert vi får beholde Molly. Eierne av kattemor og Molly kommer hjem fra ferie på søndag og kanskje de vil beholde henne selv. Vi håper vi får beholde henne, for vi er blitt veldig glad i henne på den korte stunden vi har hatt henne. Jeg har hatt katt både som barn og voksen og synes det er koselig med katt i huset….

… Molly koser seg i Ludde-teppet.

Hundene har tatt imot Molly veldig forskjellig. Zetha snuser forsiktig på henne, men bryr seg lite. Dino er sjalu – han forstår ikke hvorfor vi skal ha katt, når vi har han; Dino storsjarmør! Jaja, det går seg vel til.

♥ ♥ ♥

Ønsker deg en fin-fin lørdag og god pinsehelg

Fra rekved til kunst?

2010-05-15T23:22:00.001+02:00

Hvis du leste innlegget mitt om det falleferdige nøstet, fikk du kanskje med deg at jeg skulle lage en lysestake av rekved… nå er det gjort og slik ble den

Den ble ikke så fremtredende fotografert rett forfra, lettere å se den fra siden.

Småfugler er koselig å både se og høre… disse er imidlertid veldig tause og de flyr definitivt ikke sin vei. De søte, små fuglene er “rester” etter en juledekorasjon – jeg tror de bare har ventet på rekved-lysestaken

De yndige, små spannene kjøpte jeg på Coop i dag. Foreløpig er det mygglys i dem, men når det er tomt tenkte jeg å bruke telys. Kanskje Trond må lage noen små hull i dem slik at lyset stråler ut, men det fikser vi når den tid kommer, ikke sant Trond?

Vel og bra, men hvordan ser herligheten ut i mørket?

Jeg er fornøyd, tror ikke det er mange som har en slik som dette og det gjør det jo ekstra artig. Ønsker deg en fin søndag og strålende 17. mai med masse is og pølser; hipp, hipp, hurra!!!

♥ ♥ ♥

PS! Må bare vise deg den vakre himmelen som viste seg i kveld…

…. og hva tror du jeg hørte da jeg sto og knipset? Jeg hørte gjøken for første gang i år…. herlig.

Nøst med historie og sjel

2010-05-14T21:48:00.001+02:00

Kristi himmelfartsdag var det nydelig vær, så Trond og jeg pakket mat og drikke i kurven og tøffet utover sjøen med snekken vår - “Innover fjorden en snekke gled, akk hvor timene flyr”… Trond dorget etter sjø-ørret, mens jeg strikket. På vår ferd tøffet vi forbi dette gamle, nydelige nøstet.

Slike gamle, salryggede og falleferdige nøst minner meg om mine lykkelige barndoms-somre på Meling i Sunnhordland. Jeg ba Trond om å kjøre inn til land, slik at jeg kunne ta nøstet nærmere i øyesyn.

At det var falleferdig var bare forbokstaven, det sto bare av stahet og gammel vilje.

Skikkelig, laftede hjørner og godt synlige årringer… sjarmerende, spør du meg

Treverket har vært brukt som mitlarve-bolig ikke bare én gang, men maaaange ganger.

Inni nøstet var det for det meste gammelt rask som springfloen har ført dit vinterstid, men på baksiden fant jeg denne lille krabaten – vet du om en liten jente som har mistet kosefrosken sin?

Kanskje ikke så fristende å ha “Kermit” med seg i sengen nå….

Midt i alt skrotet og tangen fant jeg noe som jeg så nytten i. Jeg skal lage en lysestake av rekved, men det skal du få se en annen gang. Ønsker deg en god helg og flott 17. mai

Først 2 - så 3 - så tilbake til 2 - men nå er det atter en gang 3…

2010-05-12T00:00:00.001+02:00

…. kolonner i bloggen min.

Hva synes du? Jeg liker det, men det er litt uvant. Det er viktig at du som leser bloggen min liker den – så jeg setter pris på tilbakemelding. Forresten vil jeg takke deg for at du er så flink å legge igjen hilsen – det gjør meg så utrolig glad. Jeg har ikke hatt tid til lange bloggerunder den siste uken – været har faktisk vært så bra at jeg har foretrukket å jobbe i hagen. Men plutselig finner du en liten hilsen fra meg, vettu.

Stemoren på bildet, plantet jeg i fjor sommer. Ikke bare har den klart seg gjennom vinteren, den har også frøet seg – nå det vokser tre små stemorer ikke så langt unna mammaen sin. Vokseplassen er på et berg i hagen, så jordsmonnet er begrenset - men der det er liv er det håp.

Ikke glem å gi meg tilbakemelding på 3 kolonner; takk for hjelpen.

3 – 2 – 1 – GO!

2010-05-10T17:28:00.001+02:00

Startskuddet for årets utesesong gikk i helgen; leveggen er ferdig…

Tadaaaaa!

Synes det er ganske utrolig hva vi har fått til. 21 mai er det nøyaktig ett år siden vi fikk nøkkelen til huset – da så “uteplassen” slik ut. Bildet har jeg lånt fra prospektet.

For at du skal få et helhetlig bilde, viser jeg deg hvordan det ser ut nå

Så skrur vi tiden tilbake ett år…

Plenen var både skrå og full av små tuer, så vi satt og vaklet i hagestolene. Nei, slik kunne vi ikke ha det. Trond fikk lånt seg en minigraver og gravde opp plenen foran huset, slik at vi kunne bygge terrasse. Jeg må vise deg litt av prosessen underveis – tenk at vi har bodd i alt dette rotet…

Lurer du på om vi ble tullerusk av arbeidspress og rot?

Neida, vi har en egen evne til å ikke se kaoset, alle sammen. Og en fest med gode venner der både store og små koser seg og nyter sommernatten, løser opp både det ene og det andre.

Vel. Tilbake til leveggen… du husker kanskje at vi har kjøpt julebelysning som vi skal ha på leveggen. Slik er ser det ut om kvelden

Julebelysningen er festet under mønesteinene og ga akkurat den effekten vi ønsket.

Her ser du én av de to gamle vinduskarmene som jeg med nød og neppe klarte å få med meg fra gjenbruksstasjonen – denne skal gjøre nytten som et espalier. Jeg har plantet en klematis på den ene siden og en klatrerose på den andre. Dette bedet vil naturligvis bli finere etterhvert som plantene vokser til.

Se den gamle fruktkassen jeg kjøpte hos gartneren på fredag, var ikke den lekker?

De to flaskene som står inni kassen, fant jeg nedgravd i hagen – fine å ha snittblomster i til sommeren. Legg merke til planten i den største krukken, det var én av de blomstene Trond var sikker på at jeg kom til å ta livet av lenge før det var blitt varmt nok til å plante den ut. Den er riktigok litt pjusk, men den lever. Lurer på hva jeg får i premie…. han lovet jo noe hvis planten levde lenge nok til å plantes ut.

Jeg krysser fingrene for at vi får en fin sommer…