15. feb. 2009

Fjols til fjells






Norges tursjokolade nr. 1

I bilen på vei opp til fjellet, prøvde jeg å finne ut hvor lenge det er siden jeg gikk på langrennski. Jeg kom frem til at det var 15 år. De siste 5 årene har vi kjørt alpin (carving). Om jeg ikke akkurat har stilen til Pernilla Wiberg, så behersker jeg det rimelig greit og det er kjempegøy! Vel; det er STOR forskjell på langrenn og alpin. Jeg følte at jeg gikk på fyrstikker.... og balanse - nei, det hadde jeg overhodet ikke.  Det var også veldig platt lys i dag, så det var vanskelig å se konturene i bakken. Trond, ledet vei. Det var ikke så gale så lenge vi gikk bortover og oppover, men så snart jeg skulle renne nedover en bakke - vel, da fikk jeg problemer. Det så ut som at jeg ikke hadde hatt ski på beina før. Jaja, jeg prøvde og feilet, det vil si falt gang på gang. Folk smilte til meg (eller lo de av meg???) Jaja, det bryr ikke jeg meg om, men kanskje Trond var flau over å være i følge med meg. Han ble jo selvfølgelig stående og vente på meg i bunnen av bakkene. Da jeg omsider nesten var kommet ned en av bakkene, ropte jeg til han på den beste engelsken jeg kunne: "Yohoo! Darling - here I come" - om jeg ser ut som en engelskmann på ski for første gang, så kan jeg snakke som en også. 


Kommentar overflødig...

Jaja, kan ikke annet enn å le av meg selv

Vi begynte å bli litt småsulten, Trond foreslo at vi skulle finne en plass der vi kunne spise maten vår. Vi hadde ikke før snakket om det, så tok vinden seg opp og det begynte å regne! Huff, det var ikke slikt vær vi hadde bestilt. Regn og vind i ansiktet, det er ikke godt. Skal vi følge fjellvettregel "Grav deg ned i tide"? Nei, vi fulgte heller "Det er ingen skam å snu". Vi returnerte til bilen og der koste vi oss med kakao, rundstykker og Kvikk Lunsj. 


Pompel og Pilt på tur

Da vi kjørte hjemover, var vi enige om at dette kanskje ikke var den beste gjenopptakelsen av langrennssporet. Men med denne turen som utgangspunkt; ja, da kan det bare bli bedre...

7 kommentarer:

Solfrid sa...

Hørtes gøyt ut og kjekt ut men det var vel dumt med regn på ¨slutten¨av turen. Jaja det ble nå en tur men ikke særlig lang da. Håper snøen kommer tilbake så kan vi gå på yur som vu skulle i morgen... Jaja tur ble det nå:-)

Tove sa...

Høyrest ut som om du har hatt ein begivnheitsrik dag! Og tusen takk for fantastisk kommentar på bloggen min! Vart nesten rørt då du skreiv at eg strikkar jamt og fint, for det er vel bra, ikkje sant???? Ynskejer deg ei fin veke!

Elin Osa Søreng sa...

Morsomt! Det høres ut som du er like dyktig som meg til å gå på ski. (Faktisk litt bedre!) Det med at nordmenn er født med ski på beina er noe skikkelig tøys! Ekte norddame som jeg er... ååå- er det der feilen ligger? Jeg er ikke en nordMANN. Jeg har visst gått glipp av noe essensielt, ja- for hvis jeg blei født med ski på beina, ja da var de iallefall knekt! Hrmf. Og det triste er at jeg syns det er så koselig! Pga sykdom har jeg vært foruten tynne planker under føttene noen år, men nå skal jeg snart gå en barnerunde på jordet har jeg tenkt! Lykke til med å finslipe skiferdighetene ;o)

Tove sa...

Las om turen din til stølsvatnet med STOR interesse, og med ei lita tåre i augekroken då eg fann ut at mannen din har hatt kreft. Sidan det var i 2004 og vi i dag skriv 2009, så vonar eg han er frisk att???? Såg ut til å vere ein skikkeleg tøffing, så eg vonar han klarte seg godt gjennom den tøffe kampen.

Og du, tusen takk for oppskrifta på lue! No har eg printa den ut og lyt prøve å lage den ein gong. Skal til å strikke ein vest, og den trur eg skal vere i Alfa-garn. Då kan altså lissjesnuppa få lue i matchande fargar!!!

Ynskjer deg ein strålande dag!

Jannicke sa...

Hei, Tove og dere andre som har lest dette innlegget.

Takk for tilbakemeldinger, det er sååå kjekt. Ja, Trond er heldigvis frisk fra kreften og det ser ut til å holde seg borte. Etter den kreft-typen som han hadde, er det vanlig at man går i 10 år med etterkontroller. Det er størst risiko for tilbakefall de første to årene og deretter avtar faren for hvert år. Trond er nå inne i sitt femte oppfølgingsår og alt vel (tvi, tvi).

LivM sa...

Da skulle du sett meg på ski. Jeg prøvde en gang for ca 5 år siden, og har ikke gjentatt det!! Ser ut til at dere hadde en fin tur likevel, det viktigste er jo kosen!
Ble rørt når jeg leste det forrige innlegget ditt. Så bra at det ser ut til å gå fint med han!

Stine ♥ sa...

Hehe... og så kan du vel trøste deg med ordtaket "øvelse gjør mester", iallefall etterhvert ;)

Det første bildet er kjempe flott!