12. nov. 2012

Heklet lyslykt

Nå har jeg ikke blogget på veldig lenge, men; Hei, nå er jeg her igjen :) Bloggen var en viktig del i livet mitt. Uforutsette ting skjedde, parallellt med travle tider med både planlegging og åpning av garnbutikk. Bloggen ble plassert i bakerste rekke - på vent. Nå føler jeg at tiden er inne for den igjen og jeg vil prøve på nytt; håper du er med meg.

Mye er nok annerledes siden sist - Blogger er veldig annerledes ser jeg, men jeg finner vel ut av det. Hva er vel bedre enn å starte på nytt ved å gi deg oppskrift på heklet lyslykt jeg har laget nå i helgen? Jeg har aldri skrevet en hekleoppskrift før, så bær over med meg om noe er knotete forklart.

De søte lyktene er aktuelle i hele telys-sesongen. Det kjekke med dem er at de lett kan endre utseende ved å få nytt hekletrekk. Jeg har planer om å hekle fire i lilla og sølv til advent. Når advent blir jul, skifter glassene trekk; to i rødt og gull + to i hvitt og gull. Lyktene kan være både søte, røffe og stilige - det avhenger av materialene du velger. De er er enkle og kjappe å hekle, her er det bare å hive seg med. Here we go :)


Heklet lyslykt – oppskrift

Materialer: Marks & Kattens lintråd, Gütermann Sulky (tynn sølvtråd), London sølvtråd, heklenål nr. 3, syltetøyglass (oppskriften passer til glass som er 26 cm i omkrets)

Legg opp 51 luftm med dobbel tråd (lintråd + sulky). Hekle 1 stav i fjerde. luftm fra nålen, hekle 3 staver i de neste luftm. * Hekle 2 luftm, hopp over 2 luftm og hekle 1 stav i hver av de neste 4 luftm * Gjenta * til * ut alle luftm. Pass på at du har 2 luftm igjen etter siste stavgruppe. Sett arbeidet sammen til en ring ved å hekle 1 kjedem i 3. luftm fra begynnelsen av omgangen.

2. omgang: Hekle 5 luftm (= 1 stav + 2 luftm), hekle 1 stav i siste stav fra forrige omg, hekle 2 staver om luftm.buen, 1 stav i første stav i stavgruppen fra forrige omg. * Hekle 2 luftm, hopp over 2 staver og hekle 1 stav i siste stav i stavgruppen. Hekle 2 staver om luftm.buen, 1 stav i første stav i neste stavgruppe * Gjenta * til *. Avslutt omg med 1 kjedem. i tredje luftm fra forrige omg.

3. omgang: 3 luftm (= 1 stav) 2 staver om luftm.buen, hekle 1 stav i siste stav i stavgruppen fra forrige omg. Hekle 2 luftm, hopp over 2 staver og hekle 1 stav i siste stav i stavgruppen. Hekle 2 staver om luftm.buen, 1 stav i første stav i neste stavgruppe * Gjenta * til *. Gjenta omgang 2 og 3 til ønsket høyde – min har 12 stavgrupper i høyden. Hekle 1 luftm, deretter 1 fastm i hver stav + 2 fastm om luftm.buen = 48 fastm. Avslutt med 1 kjedem i luftm i begynnelsen av omgangen. Skift til enkel tråd med London sølvtråd. * Hekle 3 luftm (= 1 stav) + 1 stav i første fastm, 3 doble staver i neste fastm og 2 staver + 1 kjedem i neste fastm * Gjenta * til * ut omgangen = 16 stavbuer. Avslutt med 1 kjedem i første luftm i begynnelsen av omgangen.

Knytebånd: Hekle med enkel tråd London sølvtråd 90 luftm – hekle deretter 1 fastm i hver luftm ut omgangen. Hvis du vil ha mer «krøller» på knytebåndet, kan du hekle 2 fastm i hver luftm. Fest alle trådene og sy sammen nederst, slik at begynnelsen og slutten av omgangen danner mønsterrapport. Tre en lintråd (ca 25 cm) på en nål. Sy tråden inn i oppleggsmaskene (ca annenhver luftmaske, hele veien rundt). Tre knytebåndet gjennom den øverste raden og tre stasen rundt glasset. Knyt en passe stram dobbelknute. Stram til lintråden nede slik at oppleggsmaskene legger seg pent inntil glasset. Ettersom mine glass skal brukes til advent, sydde jeg på tall, men du kan også pynte med hekleblomst eller hva du måtte ønske. Lykke til!

10. mai 2011

Jeg gir meg ikke…

… med det første. WLW eller Blogger (kanskje begge???) spilte meg et puss og fjernet kommentarfeltet fra innlegget mitt tidligere i dag, derfor skriver jeg innlegget på nytt.

Som sagt har det stormet rundt meg den siste tiden, men jeg lever og har det etter forholdene så bra som jeg kan. Til tross uforutsette utfordringer, har jeg de siste to ukene fortsatt jobben med nettbutikken og i dag trykket jeg den “online” – jeg er ganske stolt av meg selv.

Nettbutikk1

Jeg har selvfølgelig fremdeles mye jobb med nettbutikken, men nå var den “ferdig” nok til å gå online, så her er den… du finner den her: www.jannickeshjemmekos.no – du er hjertelig velkommen inn for en titt…

Nå kjenner jeg at det var godt å blogge igjen, lenge siden sist nå…

Jeg ønsker deg en flott dag videre

Klem fra

Jannicke Smilefjes

18. mar. 2011

Livets forunderlige vei…

Mange av dere lesere, har fått med seg at jeg har tre barn; to gutter og én jente. Midt-i-mellom-barnet, ble født for snart 21 år siden – han fikk navnet Jørgen…

Eldstemann, Kristoffer, var nesten 2 1/2 år da Jørgen kom til. Min første tanke da jeg så Jørgen etter fødselen var at han var så liten. Han var også født med en liten ekstra finger på hver hånd og en ekstra tå på hver fot. Jaja, bedre med litt for mye enn for lite, tenkte vi. Ekstrasettet ble snurpet, slik at de ikke fikk blodtilførsel og falt av omtrent samtidig med navlen.

Etterhvert som ukene gikk, fikk jeg en litt urolig følelse inni meg – det var noe som ikke stemte… Jeg fikk ikke blikkontakt med Jørgen slik jeg hadde fått med Kristoffer. Han klarte ikke å holde hodet sitt og han smilte ikke. Han klarte heller ikke å beholde maten sin – jeg visste jo ikke hvor mye han fikk i seg, fordi jeg ammet han, men jeg så at det var store mengder melk som kom opp igjen.

Sent en kveld da Jørgen var ca 6 uker, stelte jeg han for kvelden, da jeg synes jeg så at det var noe “rart” med den høyre foten hans. Jeg hadde et lite medisinsk leksikon som jeg fant frem og bladde til jeg kom til “klumpfot”. Jeg leste beskrivelsen og ble mer og mer sikker på at Jørgen hadde klumpfot. Det ble lite søvn på meg den natten og dagen etter oppsøkte jeg helsestasjonen. Jeg ba om å bli henvist til spesialist for utredning. Jeg sa også at jeg var urolig fordi han ikke smilte og virket litt passiv. Han er nok bare sen, fikk jeg til svar…

Det viste seg at Jørgen hadde klumpfot/droppfot. I en alder av tre måneder ble han lagt i sin første narkose og operert. På det ortopediske sykehuset reagerte også pleierne på at Jørgen hadde sprutbrekninger. Etter endt opphold på ortopedisk sykehus, ble vi sendt til Barneklinikken på Haukeland sykehus.

Der gjennomgikk Jørgen en rekke undersøkelser. Alt fra mage og hodet til nervesystem ble undersøkt og konklusjonen traff meg hardt: “Beklager å måtte si det, Fru Espeland, men deres sønn er nok hjerneskadet”. Hjerneskadet….hjerneskadet??? Jeg så på den lille “fugleungen” min; morsfølelsen flommet over og jeg visste at jeg skulle gjøre alt som sto i min makt for at han skulle få det så bra som mulig. Stakkars liten…..

Jeg var redd, fortvilet og sint. Inni meg hadde jeg nok visst det en stund, men det var vondt å få en slik beskjed. Jeg var sint på legen som ga meg beskjed om at Jørgen var hjerneskadet og i mange år etterpå drømte jeg om at Jørgen skulle vise legen at han var ikke hjerneskadet – han var bare litt sen…

I en alder av 2 1/2 – 3 år, hadde Jørgen ennå ikke verbalt språk. Han uttrykte seg med lyder og egenkomponerte tegn. Vi lærte “Tegn til Tale” og da skjedde det saker og ting. “Tegn til Tale” ble et springbrett for Jørgen og han utviklet raskt verbal tale.

Vi har vært heldige ved at Jørgen alltid har fått individuelt tilpasset læreplan; først i barnehage, siden i skolen. Han har også fått mye ekstra ressurser. Vi oppdaget tidlig at det Jørgen “så” - altså det visuelle – festet seg hos han på en helt spesiell måte. Han har en nesten fotografisk hukommelse på ting han har opplevd og inntrykk han har fått via øynene. Dette var en egenskap som vi alltid har fokusert og bygget videre på.

Etterhvert ble det konkludert med at Jørgen er født med et syndrom som heter Cornelia de Lange. Det er veldig sjeldent – i Norge fødes det 1-2 barn årlig. Syndromet medfører fysisk og psykisk utviklingshemming. Personer med dette syndromet har blant annet et karakteristisk utseende; øyenbryn som vokser sammen over neseryggen, kraftig hårvekst samt lavt hårfeste, tynn og smal overleppe. Mange av dem har reflux (slapp lukkemuskel over magesekken). Dette hadde nok Jørgen, siden han var så plaget med sprutbrekninger. Den dag i dag er han plaget med sure oppstøt fra tid til annen.

Collage_CDL3
Jørgen er gutten som vinker til fotografen – blid og fornøyd, den gang som nå…

.::   ::.

Cornelia de Lange syndrom, er også litt spesielt ved at det rammer i så ulike grader. Det vil si at det er dem som er lett rammet – her er Jørgen – og dem som er hardt rammet. Uavhengig om personene er lett eller hardt rammet, vil den generelle syndromsbeskrivelsen gjenspeile seg hos personer med syndromet.

Jørgen - som har den lette graden - går, prater, leser og klarer seg greit i dagliglivet. Selv om han er lett rammet, vil han alltid ha behov for tilrettelegging i jobbsammenheng og han trenger tilsyn og hjelp i hjemmet sitt.

Jørgen har siden i fjor høst jobbet hos Bonus Expert og han gjør en god jobb med tilrettelagt hjelp og støtte. Han stortrives i jobben og får både anerkjennelse og god mestringsfølselse – han er inni en god sirkel. I disse dager opplever vi også en milepæl, for på førstkommende mandag skal vi hente nøklene til Jørgen sin leilighet. Han skal flytte inn i egen leilighet som han eier og blir en del av et bofellesskap, noe i likhet med Tangerudbakken. Tidligere denne uken fikk han også brev om at han er tildelt plass på ferietur med Bergen kommune til Tyrkia i sommer. Han skal reise til Icmeler og være vekke 14 dager; kjusar han!

007

Som mor er jeg glad, lettet og tilfreds. Alle bekymringene som jeg hadde for Jørgen da han var liten, har vist seg å gå så mye bedre enn jeg fryktet.

I forhold til diagnosen, har det til tider vært usikkerhet om han har Cornelia de Lange syndrom, eller ikke. Jeg er nok den personen som kjenner Jørgen best, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at han er født med Cornelia de Lange  – han er ganske klassisk i forhold til syndromsbeskrivelsen. Likevel; til syvende og sist spiller det liten rolle for meg hva de kaller syndromet, ekspertene kan kalle det "papegøyesyke” for min del. Vi må fokusere på egenskapene til Jørgen – hva er hans sterke sider? Få dem kartlagt, slik at vi kan bygge videre på dem. Gi han oppmuntring og støtte, slik at han fungerer best mulig. Det er kanskje en klisjé, men det er så riktig: Vi må fokusere på mulighetene i begrensningene – ikke begrensningene i mulighetene. Jeg synes at vi har vært flinke til å gjøre akkurat dette og derfor tror jeg også Jørgen fremstår som den personen han er i dag; en ung mann med stor livsglede og appetitt på livet. Nå når han skal fly inn i eget rede, vil jeg fly ved siden av han et stykke på veien. Etterhvert som tryggheten er etablert, vil jeg trekke meg tilbake og la han få utvikle vingene sine slik at de blir sterke og bærekraftige – jeg ønsker lykke til på ferden…

.::   ::.

Jørgen har naturligvis gitt sitt samtykke til dette innlegget. For meg er det viktig å dele denne historien, for å fortelle andre foreldre som får en tung og vanskelig beskjed vedrørende barnet deres, at det går ofte bedre enn det vi frykter. En psykolog ved Vestlund Habiliteringssenter sa en gang til meg: “Det er så godt at disse barna som trenger litt ekstra av foreldrene sine, ofte er heldige i sitt valg av foreldre”. Jeg vil tilføye at jeg som forelder også har vært heldig som har Jørgen som sønn – han er en god gutt med masse kjærlighet og omsorg overfor dem som står han nær.

9. mar. 2011

Jeg lever…

… men har mye på meg og da blir det lite tid til blogging.

stresset 

Ville gi et lite livstegn fra meg, og si som Arnold Swarzenegger i Terminator-filmene;

I´ll be back!

26. feb. 2011

Rødt, hvitt og blått...

.... nei, jeg tenker ikke på det norske flagget, men det like godt ha vært det i disse gullrike VM-dagene. Jeg snakker om mitt siste strikkeprosjekt; Marius genser. Jeg har ikke bestemt meg om jeg skal strikke den klassiske modellen, eller den moderne “Space Invaders” modellen. Jeg strikker til en liten gutt på halvannet år, moren ga meg fritt spillerom; hun sa bare “surprise me”.

 
Strikker i superwash fra Hillesvåg og pinne nr. 3 – begynte i går kveld, og er heldigvis ferdig med bråtet
 
007

Jeg er super fornøyd med den nye linsen min, den har bokstavelig talt åpnet seg en ny verden for meg – gøy å ta bilder så tett inntil objektet

009
Jeg synes disse bildene lover bra i forhold til jobben jeg snart skal gi meg i kast med; å fotografere x-antall garnnøster til bruk i nettbutikken.

* * *

Så over til fortsettelsen av mitt forrige innlegg; hundegenseren til Indie

006

Synes den ble bra med tanke på at den er strikket utifra bilder av Indie og oppgitte mål + at det var den første hundegenseren jeg noengang har strikket og det uten mønster. Jeg skal foreta noen justeringer til den neste – Indie skal ha én til og Blogglandias grommeste hund; Major skal også ha en. Neste genser skal strikkes lengre og jeg skal gjøre “ermene” på en annen måte. Tror jeg har funnet på en veldig grei og enkel måte å strikke hundegenser på (oppskriften blir selvfølgelig lagt ved til dem som kjøper Trollgarn for å strikke hundegenser…)

* * *

Hadde tenkt å vise deg et bilde der Indie står oppreist, men WLW har slått seg vrang, så det blir dessverre ikke flere bilder. Ønsker deg en fin lørdagskveld.

24. feb. 2011

Ny linse

I dag kjøpte jeg makrolinse til kameraet mitt. Har tenkt på det lenge og nå er den innkjøpt. Jeg skal ta bilde av noen hundre nøster til nettbutikken og da måtte jeg ha en makrolinse. Jeg kan bortimot ingenting om innstillinger på kameraet, men håper jeg får det til. Jeg lekte meg litt med den nye linsen i kveld

003

007

Her er forsiden på Hobbybokklubbens medlemsblad – jeg skal ikke avbestille boken denne måneden.

* * *

Så over til nokke helt annet.. For et par uker siden, fikk jeg en forespørsel fra en venninne om jeg kunne strikke en genser til hunden hennes – en rhodesian ridgeback

Indie

Det er alltid kjekt med en utfordring, så jeg sa umiddelbart ja. Hentet noen oppskrifter på nettet og tenkte å ta utgangspunkt i dem. Jeg synes imidlertid at oppskriftene ble både vidløftige og innviklede. Det må da være mulig å gjøre en hundegenser på en lettere måte? Jeg la mine små grå i bløt og begynte på en genser. Vel, den tror jeg hadde blitt passelig til en grand danois med en BMI på 40. Rekte opp og begynte på nytt med færre masker. Nå er den ferdig og jeg er utrolig spent på om den passer. Her er Dino modell – han er veldig utilpass, dette synes han ikke noe særlig om.

014

018

Jeg er spent på om vi klarer å få genseren på Indie uten kamp. Kanskje den er for liten, kanskje det må syes i glidelås i ryggen på den (ja, på genseren altså - ikke hunden…)

Vet kanskje mer i morgen…

Klem fra Jannicke

22. feb. 2011

Ny blogg

Så på “God morgen Norge” i dag og ser at det skal lanseres en ny blogg i dag, den heter Boablogg.no og skrives av Belinda. Belinda er en ung kvinne, høyt utdannet, gift og har småbarn – og angst – sistnevnte er bloggens kjerne.  I samarbeid med forfatter, Unni Lindell, har denne bloggen utviklet seg og i dag slippes den løs. Her skal det skrives om angst med humoristisk vri – det skal ikke bli et sted for angstdyrkelse. Dette er ikke en “rosa-blogg”, men en blogg om det å være menneske, en blogg om følelser. Spennende og velkomment. Det er planlagt at bloggen skal utgis i bokform til høsten. 

Jeg ønsker Belinda lykke til!

Boablogg

 

Klem fra Jannicke

18. feb. 2011

Bissi å være biss-nisse-kvinne…

Ja, nå er det lengre enn lenge siden jeg har blogget og lagt fra meg hilsen i blogger rundt omkring. Jeg har jobbet jevnt og trutt med nettbutikken. Det er mye jobb å fylle en butikk med garn i mange ulike varianter. Jeg får ikke eget kontor/arbeidsrom før om to måneder og inntil dess, bruker jeg spisebordet – så det ser slik ut

001

Jeg passer på å legge papirene inn i mappene der de hører hjemme, slik at det ikke blir fullstendig kaos rundt meg. Jeg ikke vise deg arbeidsplassen uten å gi deg en liten “før-premiere-titt” inn i det store, hellige…

002

Slik ser det ut om du vil inn til “jannickeshjemmekos.no” nå, men jeg skriver adgangskoden og da blir det slik…

003 

og slik…

004

Jeg gleder meg til den dagen butikken er online, det blir spennende. Nettbutikken kaller jeg “fase 1” av drømmen min. Neste, “fase 2”, blir den fysiske garnbutikken med “mykje attåt”.

Nå er det fredag og nettbutikken er avløst av blogg og “Windows Live Writer” – da ser arbeidsplassen slik ut

006

Rødvinen er kommet i glasset, stearinlysene er tent, stuen er varm, lun og hyggelig – jepp; koser meg! Regner med at du har det like trivelig som meg og med det ønsker jeg deg en god helg!

Klem fra Jannicke

6. feb. 2011

Husker du...

...dette?
DSC06343 
Salongbordet - eller bordplaten da - laget Trond og jeg av rekved i høst, nå er det med i konkurransen som “Tid for hjem” og TV 2 arrangerer.

DSC06345
Jeg fikk mange flotte tilbakemeldinger fra dere lesere da jeg blogget bordet og vi har fått mye skryt av gjester. For noen uker siden så jeg bordet mitt i Katrine sin blogg. Jeg synes det er moro at bordet vi har laget, faller i smak og inspirerer andre til å lage noe tilsvarende.

DSC06342
Hvis du vil gi bordet vårt din stemme, blir jeg veldig, veldig glad. Du må logge deg inn på TV2.no for å avgi stemme, det vil si at du må registrere deg som bruker med passord (det er gratis). For sikkerhetsskyld, legger jeg ut link til salongbordet her.

4. feb. 2011

Tittei…

.... her er jeg!


Bare så det er sagt; nå har jeg gjort noe som jeg ikke fordrar! Jeg liker ikke å bli fotografert, men nå syntes jeg at jeg måtte. Hadde lyst å viser deg luen og sjalet nå når begge deler er ferdig.

DSC06917

Lue og sjal er heklet i Hifa 2 og heklenål nr. 4.

DSC06937 

Om du lurer på hvor modellen jeg vanligvis bruker er, så kan jeg opplyse om at vi har byttet helt om på rollene, så det er hun som knipser (hun krevde modell-lønn og ble for dyr for en nyetablert gründer). Nå har du sett bilder av meg, lue og sjal – da gjenstår det bare for meg å ønske deg en riktig god helg!

 

 

PS! Har lagt ut “Jannickes Hjemmekos” på en side i Facebook. Hvis du klikker på “Liker” etter navnet, legger du deg til som tilhenger av siden (trenger ikke å være fb-venner).  Det vil jo skje endel der etterhvert som jeg får nettbutikken… Du finner link til siden til høyre i bloggen.

29. jan. 2011

Stella Mwangi….

… og låten Haba Haba, blir en flott representant for Norge i den internasjonale MGP-finalen.


Ja, jeg er veldig sikker på at hun vil vinne den norske finalen og deretter gjøre det veldig bra i den internasjonale finalen. Hun har alt som skal til. Sangen er fantastisk fengende, Stella har utseendet og utstråling, budskapet i låten hennes- dette må bli bra. Tenk på alle utfordringene EU-landene har stått overfor de siste årene. Jeg tror at Stella vil komme som et friskt pust og gi den europeiske befolkningen et budskap om optimisme – det er jo en skikkelig gladlåt; “Haba Haba Hujaza Kibaba" som betyr "Små seire leder til store seire".

Hvis du ikke fikk med deg, eller vil høre Stella sin sang på nytt, kan du gjøre det her


Det er sjeldent jeg bruker telefonen for å stemme, men i kveld stemte jeg to ganger;                       Heia Stella!

28. jan. 2011

Bursdagsgave...

... til en sprek 70 åring; Liva, gratulerer med overstått. Liva er en fantastisk farmor til barna mine. Hun er en sprek, flott og klok dame, som jeg setter stor pris på.

Du, kjære leser, har sett noe av gaven tidligere - men nå er den helt ferdig; tadaaaa

 
Sitteunderlaget er som sagt strikket i Trollgarn fra Hillesvåg. Blomst og navn er hakket på med filtenål.
 
I tillegg til sitteunderlag og Bjørn Eidsvåg sin siste CD, får hun også en hals som ser slik ut
 
 
DSC06887

Halsen er strikket i Mini Alpakka fra Sandnes. Sandnes er for øvrig min tredje - og foreløpig siste -   garnleverandør
 
 
 DSC06900

Halsen er strikket etter hodet mitt, dvs; ingen oppkrift. Brukte pinne nr 3.
 
DSC06901
 
 
Nok en gang, måtte Solfrid trå til som modell, men tror hun synes det er litt kjekt også; hvilken ung jente har ikke hatt en drøm om å bli modell? Solfrid kan være modell for mine prosjekter - fin ordning for oss begge, bare hun ikke krever modell-lønn. Hun klager imidlertid på at jeg bruker aaaaaaaltfoooooor laaaaaaang tid på å knipse bilder. Jaja, jeg gjør mitt beste. En annen ting når jeg skal ta bilder er at jeg MÅ holde pusten. Klarer ikke å fokusere og knipse mens jeg puster. Om det er fordi jeg har noen kjempepolypper i nesen, vet jeg ikke (puster som en hvalross….) Når jeg skal fotografere holder jeg pusten, fokuserer….fokuserer litt til…og enda litt til….knips og pust ut; puuuuuh – klarte det uten å besvime denne gangen også.
 

27. jan. 2011

Heklet sjal i herlige farger

Jeg har heklet et sjal i herlig garn fra Hillesvåg
 

Jeg er heldig som har en datter som er snill og stiller opp som modell for mammaen sin. 

DSC06861

Sjalet er langt og smalt og det gikk fort å hekle det (bortsett fra en aldri så liten tabbe jeg gjorde og som kostet meg mange timer forrige søndag…)

DSC06879

Dino syntes sjalet var spennende og ville gjerne være med på bildet. Jeg holder på å hekle lue til sjalet, men måtte legge den litt på vent på grunn av en gave som skal lages.

24. jan. 2011

Stakkars Berit…

Terje og Berit kunne ikke få barn, så de bestemte seg for å skaffe seg en donor for å få til en familieforøkelse.
 

Dagen da donoren skulle komme på besøk, kysset Terje sin kone da han skulle dra på jobb og sa: “ja ja kjære, nå drar jeg på jobb - mannen kommer sikkert snart”.

En halvtime seinere.....
En barnefotograf er tilfeldigvis i boligstrøket hennes på jakt etter oppdrag. Han ringer på i håp om å få napp.
“God dag frue”, sa han, “jeg har kommet for å....”“Å, du trenger ikke å forklare” sa Berit flau, “jeg har ventet på deg”. “Virkelig”? sa fotografen. “Det er jo kjekt det. Visste du at barn er min spesialitet”?
“Ja, det var jo akkurat det vi i ekteskapet var ute etter. Vær så god og kom inn og finn deg et sted å sitte”.

Etter liten stund sa hun litt sjenert: “Hvor skal vi starte”?
“La meg bare ordne alt. Jeg starter vanligvis i badekaret, deretter på sofaen og til slutt i senga. Av og til er faktisk stuegulvet det beste, der er det mulig å tøye og strekke seg litt”.
Badekaret, stuegulvet, tenkte Berit, Ikke noe rart at vi ikke fikk dette til...
“Ja, kjære frue, jeg kan ikke love fullkommet resultat for hver gang, men hvis vi bruker forskjellige stillinger og jeg skyter fra forskjellige synsvinkler, da tør jeg garantere at du blir fornøyd med resultatet”. “ Ååh, det er ikke noe småtteri dette”, sa Berit stønnende.
“Kjære frue, i min jobb må man gi seg god tid til arbeidet. Jeg skulle gjerne ha gjort det kjapt, men jeg er sikker på at du ikke hadde vært like fornøyd med resultatet”.
“Tenk, jeg kjenner godt til det”, mumlet Berit lavt.

Fotografen dro opp noen eksemplar av barnebilder som han har tatt tidligere og viste resultatet til Berit.
“Jeg lyktes spesielt godt med disse tvillingene” sa fotografen, “'sånn som deres mor var vanskelig”.
”Var hun vanskelig”, spurte Berit.
“Det kan du være sikker på. Jeg måtte ta henne med til Slottsparken for å kunne avslutte skikkelig. Folk stimet til og så på”.
“Så på”? Sa Berit og gapte av forundring.
“Og dette tok totalt 3 timer. Moren ropte og skreik hele tiden - jeg klarte nesten ikke å konsentrere meg, så når det begynte å mørkne om ettermiddagen måtte jeg øke tempoet, men det var ikke før ekornene var begynt å gnage på utstyret at jeg måtte avslutte og rydde opp og dra”.
Berit lente seg fram og sa: “hadde de virkelig begynt å gnage på...... utstyret”?
“Ja, det er er helt sant min frue. Ja ja, hvis du er klar, så skal jeg gjøre stativet klart”, sa fotografen
“Stativet”??? Sa Berit og gapte...
“Å ja, kjære frue. Jeg er nødt til å bruke stativ to put my Canon on. It's much too big to be held in the hand very long”.
Da besvimte Berit.....

21. jan. 2011

En spennende dag for Josefine…

…. eller mer korrekt; en spennende dag for meg, Jannicke. Jeg jobber jevnt og trutt i forhold til butikken min, og i dag var jeg på besøk hos Dale Garn. Jeppedijepp; Dale Garn skal også bli leverandøren min. Jeg hadde avtale med Kjersti, og hun ga meg en omvisning på fabrikken. Jeg synes det var veldig interessant å se de ulike prosessene ullen gjennomgår fra den ankommer fabrikken, til den ligger i butikkhyllen og inspirerer til skaperglede.
 
 
I tillegg til egne designere, har Dale Garn også samarbeid med Arne & Carlos
 
Arne og Carlos luer

som blant annet har designet 12 råkule luer, i tillegg til de råkule julekulene som var en stor slager forrige jul.

Julekuler

Dalegarn har også samarbeid med Tine Solheim

Tine Solheim

Er du én av dem som tror at håndstrikk er synonymt med lusekofte, tar du skammelig feil. Håndstrikk er høyaktuell mote, i tillegg til, klassiske lusekofter.

At det er spennende tider for meg, er vel hevet over enhver tvil. Ettehvert som jeg får flere og flere brikker på plass, kjenner jeg at dette blir bra; eg e´på vei…

PS! Takk til Havfruen for hjelp…. ja, du vet ka eg mener…

Bildene er lånt fra Dale Garn

18. jan. 2011

Heklet halssmykke

Tusen takk for alle lykkeønskene jeg fikk etter mitt forrige innlegg, hvor jeg røpet at jeg jobber for å starte egen virksomhet. Utrolig mange fine mennesker i Blogglandia og jeg er heldig som kjenner så mange av dem

Du fikk nok med deg at jeg har strikket et sitteunderlag til min eldste søster, Kjerstin, til bursdagen hennes. I tillegg til sitteunderlaget, fikk hun også et heklet halssmykke.

CIMG1993 

Hvem skulle tro at damen er 55 år?

CIMG1993-1 

Smykket var enkelt og kjekt å hekle – oppskriften fant jeg i en dansk oppskriftsbok; “40 fede tørklæder”. Det skulle egentlig vært en større karabinkrok, men det fikk jeg ikke tak i. Jeg synes det ble pent med den lille også. Med tanke på at Kjerstin er sped, var det kanskje like greit. Smykket ble pyntet med fasettslipte perler til slutt.

Hun tok seg smykket, slik at jeg fikk tatt mine nødvendige bilder, for å kunne vise det til deg.

Nå skal jeg hekle et sjal, men det er ikke til noen spesiell – må bare teste ut flere garnkvaliteter fra Hillesvåg. Jeg tenker å bruke tiden fremover til å oppdatere meg og forberede meg til den dagen da butikken er blitt en realitet – det er ihvertfall spennende tider…