17. aug. 2009

Rotekopp!!!

Da vi var i Trøndelag, heklet jeg de siste maskene på heklekappene som jeg har holdt på med i tre måneder. Gjett om jeg var stolt av meg selv da jeg omsider var ferdig med dem. De var forståvidt enkle å hekle, men det har tatt tid siden jeg brukte heklenål nr. 1. Festet trådene på dem i går kveld og skulle kjøpe stoff som jeg skulle ha dem på i dag. I bilen innover til mer urbane strøk, klapper jeg fornøyd på heklekappene mine og beundrer dem; tenk at jeg har vært så flink og fått det til! Vi hadde en del andre ærend, blant annet skulle vi se etter ny TV. Joda, vi fant en TV vi likte og det endte med at vi kjøpte den. Jørgen kjøpte TV til rommet sitt og alle var såre fornøyd.

Vel hjemme, kom jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe stoff til heklekappene... søren også, jaja får ta det en annen dag. Gikk ut i bilen for å hente heklekappene, men de var ikke i bilen. De var ingen steder; hjelp! Hele familien ble etter hvert involvert i jakten på heklekappene, men de var søkk vekke. Vi kjørte de 4,5 milene tilbake til kjøpesenteret der vi hadde vært, håpet var at vi skulle finne dem der - det gjorde vi dessverre ikke. Jeg har grublet over hva som kan ha skjedd og her er den eneste forklaringen: Jeg hadde på meg hvit bukse og som tidligere nevnt, satt jeg å klappet og beundret kappene i bilen på vei til kjøpesenteret. Da vi kom frem og jeg har gått ut av bilen, har jeg glemt at de hvite heklekappene lå på den hvite buksen min. Jeg har dermed dradd dem med meg ut av bilen da jeg steg ut av bilen. De har nok falt på bakken uten at vi har vært oppmerksom på det. Ettersom de var vekke da vi kom tilbake, må noen ha funnet dem. Jeg håper det er en ærlig sjel som leverer dem inn til vakten på senterkontoret. Tenk alle de timene jeg har sittet og heklet. Det som er ekstra trist, er at dette var det første heklearbeidet som jeg har fått til og dermed fått ferdig. To kapper på 20 x 70 cm på heklenål nr. 1 - jeg griner i hjertet mitt.

For å gjøre alt fullkomment, har PCén sagt takk for seg. Dette innlegget har jeg skrevet på min datters Mac - derfor har jeg ikke noe bilde. Ikke for det, jeg har faktisk ikke tatt bilde av heklekappene etter at jeg ble ferdig med dem, men tro meg; heklekappene var nyyyydelige - buuhuuuuu.....

12 kommentarer:

Som mine dager er sa...

Kjære vennen - hvor uheldig kan du bli?!? Uansett forklaring er fortvilelsen stor, når man har lagt ned så mye arbeid i et håndarbeid.

Jeg håper alt ordner seg og håper det blir en lykkelig gjenforening til slutt.

Klem fra Marit

Stubbetufsa sa...

Neimen, kjære vennen, da! Mistet du kappene? Fillern!!
Sett inn en annonse i lokalavisa, skriv en plakat og sett den på en stolpe nær åstedet, vær ivrig i ditt savn!
Lykke til!

Berit T sa...

Heisann.

Uff så uheldig du har vært da. Der må da finnes ærlige mennesker som har funne disse kappene dine. Du får etterlyse de på nærradioen, oppslag i nærheten der du gikk ut av bilen, og en annonse i avisen. Så krysser vi fingrene at du får de igen.

Ha en fin onsdag.

Lottas Himmelrom sa...

Hei kjære du! Trist å lese om svigemoren din som ikke blir bedre..men veldig flott at dere fikk vært der en tur nå da.Sender deg gode klemmer!
Så dumt med disse kappene da..Ergelig altså..Huff!
Ønsker deg en fin onsdag!
Go klem fra meg til deg:)

Hanne sa...

Å, stakkars deg. Så trasig. Skjønner godt at du er fortvilet. Krysser fingrene for at det er en ærlig sjel som leverer inn kappen din.

Mira sa...

Å nei,håper du får tilbake heklearbeidet ditt!Så mange timer som du har strevet med det. Leit å høre at din svigermor er så syk.Tenker på dere!

Klem fra Mira.

Tonje sa...

Så forferdelig trist...trur eg hadde felt nokre tårer. Håper det finst nokre ærlige gode sjeler som er så snille å leverer dei tilbake om dei finn dei.

Håper det ordnar seg, lykke til!
Klem Tonje

Jorids BestemorBlogg. sa...

Nei...så ergelig og trist med kappene,håper inderlig en ærlig sjel finner dem og at du får den tilbake igjen Jannicke!!!!
Trist at det ikke er noe å gjøre for din svigermor,håper hun slipper og lide og at dere tar vare på hverandre den siste og tunge tiden i deres kjære`s siste dager her på jorden.
Gode tanker fra meg og ønske om en god uke for deg og din familie!
Klem fra Jorid!!

cille sa...

Uff da...håper det ordner seg med både det ene og andre for Dere! Ta vare på hverandre, ønsker deg en fin og kos høst uke...

moni sa...

uff jeg kjenenr rett å slett at jeg får vondt inni meg. jeg hekler myue selv og jeg vet virkelig hvor mye arbeid det er med dem. dete r i slike stunder man må huske at det heldigvis bare er ting, selv om det ikke alltid er like lett og jege r av den typen som blir så glad i det jeg lager selv også, man får jo et forhold til det etter mange timers arbeid... uff og uff, men jeg håper en ærlig sjel har funnet dem,. go klem fra Monica

M sa...

Huffameg det var leit!!
Det er sikkert noen som leverer det til senteret, har du hengt opp lapp?
Håper det ordner seg, du hvor kjedelig hvis arbeidet var forjeves!
Kjenner meg godt igjen, jeg kan være like vimsete på tur. Det må være noe med at vi har så mange idèer i hodet samtidig.....kreative sjeler har gjerne det..
Ja-og svarte kontraster er stilig, har alltid måtte ha "noe" svart....og nå ser jeg at Skeidar og flere har begynt med shabby svartmalte møbler...velkommen etter sier jeg.
:D
Lykke til med letingen etter heklearbeidet!
Klem, M

Helle : sa...

Ej det er bare næsten mere end man kan bære, håber at der en som måske finder dem. Synd at du ikke fik et billed af dem.

Jeg er ked af at høre at det ikke går bedre med din svigermor, men bare hun ikke har for mange smerter. Jeg føler sådan med jer !

Knus Helle