Jeg vil sende en hjertelig og varm takk til dere alle. Alle de flotte og støttende hilsningene på mitt forrige innlegg, varmet både min manns og mitt hjerte. Tenke seg til at jeg har truffet så mange flotte medmennesker i denne internett-verdenen. Jeg takker ydmykt og sender ut en varm klem – håper du kjenner den som en varme som stryker deg over kinnet ditt.
Den siste uken har mannen min og jeg tilbrakt i Trøndelag. Det går dessverre ikke slik vi håpet med svigermor, kreften vinner nok denne kampen også. Legene står maktesløse og kan ikke gjøre mer. Helbredende behandling er det ikke håp om, nå er det lindring som er i fokus.
Jeg har heklet litt da jeg var i Trøndelag, skal legge ut bildet ganske snart. Blir ikke så mye fra meg i denne omgangen, vil bare ønske deg en god helg.
Klem fra Jannicke
10 kommentarer:
Dette har me prøvd i min familie også. Det er grusomt å sitte på sidelinja og sjå korleis ein du er glad i kjempar denne kampen utan at du sjølv kan gripa inn og hjelpe. Hos oss var det min far. Han var ein gammal mann, men det vondt likevel. Det er jo sånn at dei unge kan døy og dei gamle må døy, likevel er det trist når livets sluttfase er så smertefull.
Så er det no eingong sånn at alt blir så mykje verre når ein som me reknar skulle ha mange år framføre seg blir alvorleg sjuk. Det er ei påkjenning for alle, både pasienten og dei som er nær.
Det er kanskje ikkje så mykje hjelp i ein kommentar på eit blogginnlegg, men det er iallefall eit aldri så lite handtrykk.
Så til macrolinsa eg har kjøpt. Eg gav rundt tretusen kroner. Eg kan ikkje zoome med henne, berre skarpstille. Ho er lysterk, noko som gjev kort lukkartid. Har ikkje fått prøvd henne så mykje ennå, men var overraska over at så mange av bilda blei så skarpe og fine.
Klem frå Marie
Vet du hva? Det er så bra at du skriver om dette. Det er så mange rundt om i dette land som føler og tenker det samme som deg rundt denne svin-sykdommen. Fordi alt for mange er berørt av kreft. Angsten for å miste de vi er glad utløser enorme følelser og det må man lære å leve med. Så få det ut gjennom bloggen! Du er flink til å sette ord på følelsene, og bare det er til god hjelp for de som leser og kjenner seg igjen.
Lykke til!
Klem fra Marit
Føler virkelig med dere Janniche!
Ord blir fattige i en slik periode som dere er i nå. For min del så brukte jeg gleden av å skrive for å få ut tanker og følelser de gangene vi har gått gjenom det samme som dere gjør nå. Så bare bruk bloggen din til å få luftet tankene. Kan være godt for deg.
Sender dere en varm trøsteklem!!!
Hei kjære navnesøster.
Tusen takk for en fin hilsen til meg.
Den satte jeg pris på :o)
Det var en strek historie du skrev i forrige innlegg..
Godt din kjære er blitt frisk, men så utrolig leit at din svigermor ikke blir det..
Jeg håper de som står rundt henne av helsepersonell gjør alt de har i sin makt, slik at hun får en fin, rolig og smertefri tilværelse nå en siste tiden.
Ønsker deg og dine kun det beste!
Klem J.
Å, det er så vondt når det går den veien. Håper de klarer å gi din svigermor den lindring hun trenger nå. Og jeg vet hvor vondt det er for dere som står rundt henne også. Sender varme tanker. klem fra Marit
Det var trist å høre, Jannicke. Man blir så fattige på ord. Men jeg håper de på sykehuset gjør slik at hun får det smertefritt nå fremover, og at dere enda får noen gode stunder sammen. Sender mange varme tanker til deg og mannen din.
Klem fra Lunalu
Hei, så tøfft det må være, stakkars dere.
Det er nok mange som begynner blogging av behov for avbrekk og positiv mingling for å komme vekk fra en mørk tid med sykdom. Av og til er det godt å fokusere på annet, andre ganger er ikke det mulig, når bekymringene tar over.
Så fint at du ville skrive om det, så fikk du litt trøst, det er alltid godt å få.
Ha en fin mandag, klem,M
Virkelig leit å høre.... De aller beste tanker til dere og svigermora di! Gode klemmer fra Elin
Dette var leit å høre.
Klem fra Toten
Jeg tenker på dere!
Har også opplevd dette, mamma døde som 52-åring.
Klem fra meg1
Legg inn en kommentar