19. nov. 2010

Jeg er trist…

På onsdag tok Trond, ungene mine og jeg den tunge reisen til dyrlegen med vår kjære hund, Zetha. I 12 gode år har hun vært et medlem av familien vår. Solfrid var bare 6 måneder da vi i november 1998, hentet den lille, nydelige valpen vår, Ariel Zetha. Vi brukte bare navnet Zetha overfor henne. Hun var den første hunden i familiene på begge sider. Dette gjorde at hun fikk en helt spesiell plass i alles hjerte. Alle var glad i Zetha og Zetha var glad i alle. Nå er hun død og har etterlatt et stort sår i hjertet vårt. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle føle så mye sorg og smerte i forbindelse med bortgangen hennes.

Bilder av Zetha 003Solfrid og Zetha – to femåringer og gode venner…

Det var mange problemer og sviktende helse hos Zetha som førte til at jeg avgjorde at dagen for avliving var kommet. Når jeg tenker nøkternt og objektivt på det hele, vet jeg at det var rett å avlive henne – men hjertet mitt sier “jeg savner henne!”

Jeg har lest masse om avliving og sorg de siste dagene – jeg finner trøst i det jeg leser… her er noe som passet veldig til situasjonen vår…

“Men en dag blir hundens plager større enn de gledene den har med livet. Den klarer kanskje ikke å holde seg renslig lenger, den viser tydelige tegn på smerte, den klarer ikke å bli med på den daglige rusleturen i skogen, den får problemer med å reise seg og maten frister ikke lenger slik som før. Da har verken du eller hunden det godt! Ønsket ditt er trolig at hunden rolig og fredfullt skal sovne inn i sitt eget hjem – men i realiteten blir det kanskje en form for langpining før dette skjer. For mange hunder lever i flere år selv med store handikap og alvorlige sykdommer. Og de er uten muligheter til å kunne fortelle om de smertene de har. Hunden din har vært en god og trofast venn i mange år. Det kan føles som et svik å velge å avlive den. Men husk da at så lenge den har hatt det godt hele livet og du har forkortet dens lidelser som gammel og syk, da har du vært en god og samvittighetsfull hundeier!” (Hunden.no)

* * *

Zetha er det første dyret som jeg har måtte ta den tunge beslutningen om avliving og det var en mye tøffere påkjenning enn jeg på forhånd hadde trodd. Jeg føler behov for å fortelle historien om Zetha. Jeg vil derfor vise deg bilder, av forskjellig kvalitet, og det er kanskje et rotete innlegg (men kanskje det er litt rot inni hodet mitt akkurat nå….). Jeg velger ihvertfall å vise deg bilder av Zetha…..mange bilder…

Bilder av Zetha 016

Zetha slapper av på stuegulvet….

 Hundeutstilling m.m. 022 

Her er Solfrid og Zetha på utstilling – det gjorde vi bare en gang, var ikke vår greie…

Zetha 

Men for en stakket stund, holdt vi henne slik en Bichon Frisé skal være i pelsen…

Zetha etter bad og føning

Fin, ja…

Zetha etter føning

Vet vel godt at jeg er fin….

Jeg har aldri hatt interesse eller overskudd til å holde Zetha raseriktig i pelsen. Vi ønsket oss aldri en utstillingshund – vi ville ha en kosehund og det fikk vi; gjett om! Til gjengjeld fikk hun et hjem som overøste henne med kjærlighet.

Bilder av Zetha 005

Her tror jeg både Kristoffer og Zetha nettopp har våknet fra en liten hvil…

DSC00118

Jørgen og Zetha…

Zetha koser seg 

Zetha var med oss overalt. På bildet over er vi på hyttetur og hun sitter på fanget til tante Mona (Mona er én av mine tre søstre).

DSC01069

Her viser hun med hele seg at hun er misfornøyd…. Damen hadde lagt på seg og vokst ut av regndressen – vi tok den selvfølgelig av før vi gikk på tur. Brukte dress på henne når det var mye snø, slik at hun unngikk å få mye snøklumper i pelsen.

Vi valgte å parre henne én gang… hun bar fire valper, men tre av dem døde dessverre under fødselen. Den ene som overlevde fødselen, 02.12.04, fikk alle pattene for seg selv og forsynte seg grådig…. vi ga han navnet Pondus.

jul og nyttår 068

Han var ingen tøffelhelt, men en skikkelig tøffing…

jul og nyttår 070

… se på meg da mamma…

jul og nyttår 071

…. Zetha viste seg å være en snill og god hundemamma.

DSC05745

Zetha i september 2010 – en gammel og klok hund…

Når jeg har bladd gjennom ulike mapper for å finne bilder av Zetha, er det med både vemod og sorg, men en dag vil vemodet og sorgen gå over i gode minner om en fantastisk hund som vi var så heldige å ha i familien vår. I hjertet mitt skal jeg huske på alle de 12 gode og fine årene vi fikk sammen med Zetha. Hun vil alltid ha en plass i hjertet mitt. Nå skal jeg tenke fremover og konsentrere meg om Dino og Molly. Jeg må imidlertid få lov til å gråte litt når følelsene sprenger på. Som jeg sa da jeg var liten og storesøstrene mine beordret meg om å slutte å gråte: “Eg skal slutte å grine, eg må bare grine ut grinen først….”

PS!

Vi har gravlagt Zetha i hagen vår, vi har lagt ned roser på graven hennes og om kvelden tenner vi lys. Til våren skal vi plante en rosebusk eller lignende på graven, slik at det alltid blir Zetha sin plass.

33 kommentarer:

Har en drøm... sa...

Huff, nå ble jeg litt trist og ♥
Disse hundene gjør virkelig noe med oss, det er helt sant som det sies, at de er menneskets BESTE venn!

Syns utdraget fra hund.no var veldig fint... ♥

Nydelige bilder av deres herlige prinsesse - hun var nydelig:)

Håper dere får en så fin helg som mulig, og bare grin ut grinen du, det er godt og få det ut;)

Trøsteklemmer fra Line

asbjørg sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Mariann Louise sa...

Det finnes en bro mellom himmel og jord. På vår side av broen finnes et herlig sted med fjell og daler og deilige enger med grønt og saftig gress. I dette vesle, vakre landet, er det alltid solskinn og deilig vær, friskt vann og vakre blomster i alle regnbuens farger.

Når et elsket dyr dør kommer det til dette stedet. Syke og skadede dyr blir helet og friske igjen. Gamle og svake dyr blir unge igjen. Alle dyra er venner og leker sammen. Alt er bare fryd og gammen, med unntak av én ting, de savner sin spesielle venn fra livet på jorda.

Så en dag er det ett av dyra som stopper opp i leken og lytter og ser inn i evigheten. Lyset er tent i de klare øynene, nesebora vibrerer og kroppen skjelver i glede. Plutselig løper han fra resten av dyra, flyr over de saftige engene, raskere og raskere. Du har blitt oppdaget! Når du og din spesielle venn møtes igjen, tar du ditt elskede kjæledyr i armene og klemmer ham inntil deg. Ditt ansikt blir kysset og slikket igjen og igjen og enda en gang får du se inn i din kjære venns trofaste blikk. Lang har adskillelsen vært i ditt liv, men minnet om din kjære venn har du båret i hjertet hele tiden. Så går dere sammen over Regnbuebroen for aldri mer å skilles.
#################################

Dette har vi som driver oppdrett erfaring med, og det er like GRUSOMT hver eneste gang!!

Om du har sett i bloggen, mistet vi en kjær - kjær skatt i august, og enda feller mor tårer hver dag, så det tar tid å bearbeide, selvom vi har mange andre hunder, og det er ikke noe verre jeg hører enn at " Det var jo bare en hund"! De er familiemedlemmer!

Føler med dere i en tung stund!

Klem fra Mariann...

Mitt hvite hus sa...

Hei Jannicke... jeg føler så med deg... masse..

så fint du skriver og gode minner du kan ta med deg.. alle de skjønne bildene...

tenker på deg masse .:

klemmer til deg =))

KATRINES INTERIØR sa...

Nydelig hund. Skjønner godt at dette er trist og tungt! Hunden er jo menneskets beste venn. Ønsker deg er fin fredag!

asbjørg sa...

Ahh,så trist!Jeg vet akkurat hvordan det føles,vi måtte jo skilles fra vår Timmi for bare 5 måneder siden!De første dagene var veldig vonde,men vi visste jo at vi hadde gjort det eneste riktige!
Jeg laget fotobok om Timmis liv og det gjorde godt,og er et fint minne for hele familien.
Håper helgen blir god tross alt!!

liven sa...

Så trist for dere Jannicke!!
Skjønner godt at du er lei deg nå!

Klem!!

Fargeheimen sa...

Kondolerer!

Våre gode og kjære dyrevenner er så sårt å miste.

Ønskjer deg og familien din ei fin helg. Godt de har kvarandre. :)

Tovepia sa...

Det gikk lang tid før jeg vente meg av med at en hund (Sara) møtte meg da jeg kom hjem, og jeg hørte taslene poter lenge etter at hun døde...og hun døde hjemme på kjøkkengolvet. Jeg hørte hun pep, sto opp, strøk henne over kinnet, og så døde hun der og da, virket som hun ventet på meg, og ga opp livet da jeg kom og strøk henne..
Huff, det er trist, vi knytter oss så til de firbeinte, men gode minner og vissheten om et godt hundeliv som ble levd, det er godt å tenke på.
Kos deg nå i helga til tross for sorgen, klemmer fra meg;)

Torill sa...

Uff, så trist! Kondolerer.

Nostalgia sa...

For en herlig jente ! Skjønner godt at dette er tungt, blir jo så glade i disse herlighetene... Både godt og vondt å se på bildene som du sier, me hun ser jo ut til å ha hatt et herlig hundeliv hos dere og gitt dere masse gleder. Så godt å ha gode minner også.

varme klemmer, Nostalgia

Turid sa...

Ååå..dette var trist, jeg føler sånn med deg! Det er grusomt å miste en god venn:(

Nydelig og minnerikt innlegg du hadde om Zetha...rørende!

Trøsteklem fra Turid/tofo.

Pia Nelly sa...

Ja, dette er fryktelig trist...de er umistelige disse firbente familiemedlemmene våre... Herlige bilder og ord om en skjønn Zetha!!Hun har hatt et flott, deilig hundeliv hos dere, det er jeg sikker på=)!

Varme tanker og gode klemmer!

Anonym sa...

hei lillesøster:) flott skrevet og mange flotte bilder av vår kjære Zita, og jeg føler med deg selv, tenker også mye på henne det var min første hund som jeg ble virkelig glad i for egentlig likte jeg jo ikke hunder:) men det var det beste dere kunne gjøre for henne, bra for henne at hun slipper å lide i mange år som sagt så kan ikke hunder snakke å gi beskjed om hva de føler og du hadde jo lagt merke til både dårlig pust, ikke kontroll på diverse ting,og det tyder på at det var noe som plaget henne.Du må ta frem alle gode minner og tenke at nå har hun det godt, og nå har du jo både dino og molly som trenger din kjærlighet mye:::)) dette går bra og grin ferdig grinen:) stor klem storesøster Gunn

Blomsterpiken sa...

Uff, det er rart hvor forferdelig glad vi blir i disse dyrene.

Men tenk på hvor godt den lille hadde det hos dere!

Marit Johanne sa...

Å, skjønner godt du er trist nå. Vi blir så glad i dyra våre, de gir oss så mye. Da blir det så vondt når en kommer til dette punktet. Tror det er godt som du har gjort å lete gjennom bilder og se de gode minnene dere har med Zetha. God klem fra Marit

Hilde sa...

Så leit... :-( Skjønner veldig godt at du er trist. Det er ikke så lenge siden vi måtte avlive vår Ayla heller. Har skrevet litt om det i bloggen min, Der finner du også et kjempefint dikt jeg fikk av en venn. Det gav iallefall meg masse trøst...

Beth sa...

Som du sikkert vet så har jeg fire små hunder, en av dem er Emma en liten bichon, helt maken til Zetha. Emma er også veldig klok og veldig spesiell.
Hun er vår "lille engel". Dette dere nå har opplevd er min store skrekk. Jeg vet at denne dagen vil komme, men jeg håper det blir leeenge til.
Ta en titt på "Regnbuebroen" på min hjemmeside du finner liken på høyre side på bloggen min.
Føler med dere alle sammen, sånt gjør vondt klangt inn i hjertet! Men husk på alle de gode minnene og bildene dere har etter henne, ta godt vare på dem...

Stor, god klem fra Beth og ulldottene...

Ingrids Strikkeri sa...

Kjære Jannicke med familie. Dere har lov å være trist.
De varmeste tanker til dere i sorgen og tapet av et så kjært familiemedlem som Zetha. Stor klem

Husmannsplassen i Hidlesundet sa...

Kjære Jannicke. Det var trist å lese at skjønne Zetha er død. Jeg skjønner godt at du er nedfor!!
Etterhvert vil du glede deg over alle de gode minnene hun gav.
Stor klem fra Hjørdis!

Leandra sa...

Stakkars søte lille Zetha! Fikk tårer i øynene når jeg leste dette :(

Tussi sa...

Huff - jeg føler virkelig med dere.
Vi har aldri hatt hund, men minnes enda vår første katt, Røder. Han ble 17 år og greide såvidt å gå på slutten pga hofteproblemer.
Nå er det mange år siden han døde, men han ligger i hagen, og vi snakker enda om ham!
Lykke til videre :)

krepsemor sa...

Ja, det er vondt, og veldig tomt kan jeg tenke meg! Nydelig var hun! Føler med dere alle sammen! Klem!

Fossestua sa...

Huff, her ble virkelig klumpen i halsen stor...veldig leit å lese at dere har mistet et familiemedlem. Man blir utrolig glad i dyrene sine, og det er ikke rart at man blir sorgfull når dette skjer. Fint innlegg du har laget om nydelige Zetha, og ekstra fint at dere har gravlagt henne i hagen :)
Føler med deg Jannice.
Stor klem fra Lise

Birgitta sa...

Hej! Du gjorde nog det rätta beslutet och nu får du vara ledsen några dagar och tänka på henne.
Önskar dej en mysig lördagskväll.
Kram Birgitta

Violetta sa...

Åh, så utrolig leit for dere! Jeg føler virkelig med deg for jeg vet hvor glad man blir i disse pelsdottene, og hvor stor sorgen er når de er borte.
Den som ikke sørger over dyret sitt har heller ikke vært glad i det, så grin i veg til grinen er utgrint! (likte den flotte beskrivelsen ;-) Når hjertet vet at dette var riktig blir det også lettere å takle, og litt etter litt vil dere kose dere med alle gode minner!

Godt dere har Molly nå da
Stor klem fra meg

Kreoline sa...

Hei Jannicke, trist, har vært der mange ganger med kjæledyr. Det er det med dyr, man blir så utrolig glad i dem, og når slutten er der så er det såååå vondt. De gir så mye selskap og kos. Godt med fine bilder og gode minner. Hadde bestemt meg etter siste gang at jeg aldri skulle ha mer dyr, nettopp derfor det er så vondt når de ikke er mer. Problemet her er at de bare kommer til døra og vil inn, så derfor ble det på an igjen atter en gang for 3 år siden. Etter denne kommer det ikke mer. Fortsatt fin helg til deg og dine, klem fra Mona.

hobbystua sa...

Føler virkelig med deg nå,har vært igjennom det samme selv for noen år tilbake.Og det er en tøff prosess og gå igjennom. Så du har virkelig god grunn for å sørge over din Zeta.Det er menneskets beste venn:)
Sender en trøsteklem til deg:))

Randi sa...

Føler virkelig med deg. Har hund selv og får vondt langt inn i sjela bare ved tanken på at "gullet" vårt en dag ikke skal være sammen med oss lengre. Hun er et fullverdig familiemedlem på like linje med mann og barn.

Stoooor klem til deg!

Lunalu sa...

Åh, dette var trist å høre. Føler med dere - det er vondt å miste en god venn.
Jeg ble helt rørt over å se alle de flotte bildene av Zetha - hun var virkelig nydelig!
Klem fra Lunalu

Bare Mio sa...

Uff, dette var trist.
Var gjennom det samme selv for flere år siden og det var tungt.
Vi blir jo så uendelig glad i våre kjære firbente skatter.
Nydelige bilder du viser av henne.
Føler med dere.
Stor god klem fra Mio

Mona sa...

Hei min kjære søster:) Nydelig innlegg du har skrevet om Zetha og masse fine bilder. Skjønner at dere har det vondt,men du vet jo innerst inne i hjertet ditt at du gjorde det som var best for Zetha. Vi har alle masse gode minner fra verdens nydeligst hund og de skal vi ta med oss videre i hjertene våre. Tenker MASSE på deg og dine. Stor klem fra Mona

Lavina sa...

Måtte tørke noen tårer og skjønner så godt hva dere har mistet. Det er lov å sørge, det er lov å gråte. En nydelig hund og et vakkert familiemedlem er gått bort. Jeg er sikker på at den rosebusken dere planter på graven blir et vakkert skue, akkurat som deres beste venn.

Varm klem til dere!