Er det så rart, egentlig?

Kanskje du vet, kanskje du ikke vet – vi har kjøpt hus på “landet”. Like i nærheten av den plassen hvor vi tidligere har tilbragt helger og ferier, der ligger vårt nye hjemsted. I den forbindelse er det ikke til å stikke under en stol, at mange synes det er rart at vi ønsker å flytte fra den sentrale plassen vi bor nå og “ut på landet, langt utenfor alfarvei”. For noen kan det kanskje virke rart at vi ønsker dette. Vi som har en lettstelt leilighet (som vi selvfølgelig akkurat er ferdige med å pusse opp…) Hva er det som gjør at vi ønsker oss vekk fra dette og ut på landet? På toppen av det hele har vi kjøpt et hus som trenger omfattende oppussing, men vet du? Vi gleder oss til å ta fatt på oppgavene.

 

 

Vart du skræmt no? Hehe, dette er ikke huset vårt, så galt fatt er det heldigvis ikke. Men det er endel oppgaver i huset som er ganske påkrevd, blant annet skifting av vinduer, ytterdører og etterisolering av hele huset. Vi har lagt en fremdriftsplan og håper at vi blir ferdig med restaureringen i løpet av seks måneder.

Men så tilbake tilbake til hva som driver oss til å flytte ut på landet. Svaret er ganske enkelt: Jakten på det gode liv. Dette begrepet er etterhvert blitt ganske velkjent og blir brukt i ulike sammenhenger. Det som er det gode liv for oss, er ikke nødvendigvis det gode liv for andre. Mennesker er forskjellige - takk og lov for det. For Trond og jeg, er det gode liv blant annet nærhet til sjø og fiske. Hva er vel bedre enn å tøffe ut på fjorden og nyte deilig frisk sjøluft? Der ute på fjorden kan Trond fiske, mens jeg kan hekle, lese eller gjøre slett ingenting. Jeg synes det er deilig å bare la tankene fare, kjenne duften av salt sjø, høre bølgene klukke mot båtsiden – kjenne hvor godt det er å leve. Vi vet vi er heldige og vi verdsetter slike opplevelser høyt.

 

 

Bildet over viser Trond og jeg på en av våre mange turer på fjorden. Båten vår “Troja” var vår første båt og jeg kan love deg at vi var ganske stolte av den, begge to. Nå er den båten solgt og Trond har fått realisert sin mangeårige drøm; han har kjøpt en snekke med “tøff-tøff-motor”. For å spare seg for masse arbeid, har han kjøpt en plastsnekke. Båten skal selvfølgelig døpes “Troja II”

 

Matros Solfrid står klar til å fortøye båten. Flytevesten glimrer med sitt fravær, den lå inni båten…

 

En som ikke glimret med sitt fravær og som vi ikke har fått i garnet før, var denne lille krabaten her

 

 

Det er en sjøkreps; nam-nam. Denne karen her var imidlertid altfor liten. Hadde vi truffet på besteforeldrene hans og mange av dem – ja, da hadde vi fått et velsmakende måltid. Junior ble selvfølgelig sluppet ut i sjøen igjen. 

 

 

Se og nyt – det er bare fantastisk…

 

 

Naturen gir oss fantastisk rekreasjon – det er som balsam for sjelen. Den smører kropp og sjel og gir oss energi og styrke.

 

 

Dette har vært en veldig viktig del av livet vårt de siste 3-4 årene. Opplevelser som dette er livgivende for oss. Vi har på mange måter følt at livet ble “satt på vent” når vi var hjemme i byen og leiligheten. Vi ventet på at helgen skulle komme og vi omsider kunne reise ut igjen til paradiset vårt og nyte livet fullt ut. Tanken meldte seg hos begge to; hvorfor bare ha dette i helgene? Vi snakket med barna mine (de to som bor hos oss) og for dem var det også en spennende tanke. Jeg skal innrømme at datteren min, Solfrid, synes det var leit at hun måtte skifte skole og det er forståelig. Hun er imidlertid veldig utadvendt og kommer lett i kontakt med andre mennesker. Hun er en ressurs-person og har masse positivt å bidra med. Hun har besøkt den nye klassen to ganger og hun er heldigvis blitt godt mottatt – forhåpentligvis går denne prosessen uten store problemer. 

Da jeg var liten jente, elsket jeg å vasse i fjære og plukke småkrabber, reker og andre sjødyr. Eplet faller ikke langt fra stammen, for det liker Solfrid også. Selv om vi ikke skal vasse i fjæresteinene hver dag, tror jeg likevel vi kommer til å få et mer opplevelsesrikt liv.

 

 

Vel, Trond og jeg er handlekraftige personer begge to, så prosessen fra tanke til handling var kort for oss. Fra vi begynte å vurdere flytting til Huset dukket opp for salg, har det gått ett år. Nå er Huset snart vårt, vi venter bare på å overta det. Det er mange som har spurt oss om hvordan vi klarer å bare flytte vekk fra det vi har i dag. Til det har vi svart: “Det er nå vi lever og vi må våge å satse på noe som vi begge ønsker så sterkt”. Jeg har sagt det før, men kanskje ikke til deg. Vi har det så godt sammen at vi sikkert kunne bodd hvor som helst og vært lykkelig, men om vi får velge; ja, da vil vi velge å bo på denne øyen som er vårt paradis. Livet går så fort - vi må tørre å ta noen sjanser og følge våre innerste drømmer. Jeg vil heller angre på det jeg har gjort, enn å angre på det jeg ikke har gjort.