29. juli 2009

Håp

Da jeg startet med blogging, tenkte jeg at det skulle være mitt fristed for alt det triste og vonde som til tider omgir oss mennesker – både i livet selv og gjennom media. Nå har jeg ombestemt meg, jeg må skrive om det som opptar meg – om det gjør meg glad eller trist. Hvis du har fulgt bloggen min en stund, så vet du kanskje at mannen min hadde kreft for 5 år siden. Faren hans døde av kreft i altfor ung alder; bare 34 år. Nå er det moren hans, min svigermor, som sliter med denne helvetes sykdommen. Jeg skriver “helvetes” og jeg mener det virkelig – kreft er en helvetes sykdom. Min svigermor har kjempet mot denne sykdommen siden desember i fjor. Hun har en kreftform som ikke er blant de letteste og den gir henne tøff motstand og en hard kamp. Hun er sterk, men flere måneders kamp tærer på kreftene, selv hos et “hardbarka kvinnfolk fra Kirkenes”. 

image 
   
Det blir også litt ekstra problemer ettersom Trond og jeg bor i Bergen, mens svigers bor i Sør-Trøndelag. Vi har ikke anledning til å følge opp og støtte på en nær måte. Trond har ringt sin mor mange ganger, men det er klart at hun savner god-gutten sin.  Nå har Trond omsider og heldigvis kommet seg avgårde til Trøndelag og det tror jeg ble satt stor pris på. Det er klart at det er tøft for Trond og se moren sin etter et stort vekttap og hårtap etter cellegift-kur. Det er mange følelser som trenger på i slike situasjoner. Det er ikke unormalt å føle både sinne, redsel, irritasjon og urettferdighet; hvorfor skjer dette oss enda en gang? Når man er nødt til å kjempe mot kreft, enten som den syke eller som pårørende, da føles det som om livet kjører i berg-og-dalbane. Livet preges av håp og optimisme den ene dagen, for så å synke ned i bunnløs fortvilelse og angst den neste dagen.  Jeg husker hva jeg sa til familie og venner da Trond var syk; det er ingen vei utenom problemene, vi må kjempe oss gjennom dem.

image

Vi kom oss ut av den mørke tunnelen og vi kom styrket ut av den, men det har satt sine spor. Se for deg at kreftspøkelset befinner seg i skapet, hver gang Trond får innkallelse til etterkontroll, ja, da kommer det frem og griper meg om hjertet med den ekle, krokete hånden sin. Det slipper ikke taket før vi har fått vite at alt er OK, alle prøvene er fine: Puuuh; puster lettet ut…. kreftspøkelset blir stuet tilbake til skapet og slippes ikke ut igjen før om seks måneder og ny kontroll.
Jeg må innrømme at jeg føler meg litt avmektig – jeg sitter her og kan ikke gjøre noe for å hjelpe. Ikke kan jeg hjelpe svigermor, eller svigerfar og ikke kan jeg hjelpe Trond. Jeg føler bare så inderlig med dem. Jeg vet hvor vondt det er å stå på sidelinjen og være redd for å miste ens kjære. Vi må håpe og tro at dette skal gå rette veien. Jeg anser ikke meg selv som personlig eller aktiv kristen, men jeg har likevel en form for tro. Jeg “ber” om at svigermor blir frisk – hun er et flott menneske som fortjener å få mange, mange år med sin kjære. Jeg håper at hun kommer seg slik at hun og svigerfar kan komme og besøke oss i nye huset. Jeg vet at Trond har lyst å vise mamma og far både båt og hus – han har all grunn til å være stolt av det han har gjort i huset hittil og det er klart at det er gjevt for ham å få vise dem hva han har gjort. 
   image

Tro, håp og kjærlighet og størst blant dem er kjærligheten… la oss håpe at kjærligheten overvinner denne helvetesskapen.
Klem fra Jannicke

31 kommentarer:

Little moi(Solfrid) sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Solfrid sa...

Ja helt enig.. vi får tro og håpe på det beste :- D)

Tovepia sa...

Det må være skikkelig tøft å gå gjennom alt dette, både for den som er berørt og alle rundt. Huff, føler virkelig med deg, skjønner det foregår tanker som er vanskelige å fordrive. Håper så inderlig det går bra med din svigermor, og at din mann er ferdig med sykdommen. Ønsker deg ei riktig god natt og klem fra meg.

Lotta sa...

Hei kjære du:)
Så fint at du skriver om det som opptar deg...jeg må innrømme jeg føler meg utrolig matrealistisk til tider med all denne interiør bloggingen...og jeg tør si at jeg er ei jente med beina godt plantet på jorda, men noen ganger må jeg ta meg litt sammen....for blir jammen påvirket her inne.. Klart jeg tenker mye på interiør nå som jeg skal flytte osv...men kan ikke fortsette sånn her flere år fremover...men nå handler jo bloggen min om hverdagsliv også...)men syns det er litt vanskelig å finne den rette stien vedr hvor personlig jeg skal være..) Det jeg mener å si er at matrielle ting betyr null når det er snakk om liv og død..
Jeg syns det er fint at du tar opp dette tema..livet handler ikke bare om shopping,oppussing og flytting osv.
Jeg har selv mistet flere nære i denne jævlige sykdommen...ja for det er den..Min verdens beste farmor, min samboers utrolig flotte bestefar og en veldig god gammel nabovenn...
Jeg visste ikke at mannen din hadde hatt kreft..Så fantastisk at han vant over den..jeg kan ikke forestille meg hva dere gikk igjennom engang...huff! Men håp er viktig..Jeg tror at med positiv innstilling og håp... ja tro, håp og kjærlighet som du skriver kan man vinne over dette monsteret av en sykdom. Jeg er personlig kristen og jeg syns det er godt å ha noe å tro på! Jeg har også min egene lille tro om at Mor og de andre menneskene som har reist fra oss passer på oss der oppe...og det er godt å tenke når savnet er stort...
Jeg håper forskerne osv klarer å finne en kreftkur snart... men uten å virke negativ kommer det vel en annen monstersykdom om kreft en dag kan kureres og utryddes... Det er nok naturens måte å "rydde opp på" om du forstår hva jeg mener?

Jeg håper svigemoren din blir fort frisk..Jeg har trua:)
I kveld fikk du meg virkelig til å tenke på og over livet..Takk for at du er du...

Håpet vi bærer gir oss styrke,
til å kjempe og aldri gi opp.
Ved livets mange slag,
gir håpet oss tro på
en lysere morgendag

-ukjent-

Stor klem fra meg til deg:)

Jannickes Hjemmekos sa...

Kan ikke si annet enn rørende. Tenk å få slik omtanke fra bloggvenner, som jeg aldri har møtt; tusen, tusen takk.

Torunn sa...

Kjære deg!
Tårene triller her jeg sitter. Jeg skjønner litt hva du snakker om. Mamma kjemper mot kreften. Hun bor i TRøndelag, jeg i Indre Østfold. Jeg vet godt hvordan det er å ikke få fulgt opp som man vil. Det har gått såpass lang tid mellom hver gang vi har treftes og noen ganger har endringen vært eneorme fra gang til gang....

Håper det går dere godt

Klem Torunn

Trond sa...

Hei vennen min.
Sitter og leser det du har skrevet og blir bare mere og mere klar over hvorfor jeg elsker deg så høyt.
Både jeg og Far har lest det og synes det var fint av deg og gjøre dette.
Vi må håpe at dette går like bra som det gjorde for oss, og at mor og far får komme ned til oss og se på slottet vårt.
klem og kyss fra din Trond.

Lunalei ;-) sa...

Så bra at mannen din har blitt frisk!
Begge besteforeldrene mine på morssiden døde av kreft, det er en ekkel sykdom, som rammer alle virker det som; - gammel som ung! Måtte en god kreftkur komme snart.
Jeg skjønner avmakten din, at det ikke er noe du kan gjøre, annet enn å elske og håpe! Jeg er enig i deg; måtte kjærligheten seire.
Håper svigermoren din får fine dager med sin sønn på besøk.
Ønsker deg en nydelig dag, Jannicke. Takk for at du får oss til å tenke og stoppe opp i hverdagen.
Klem fra Lunalu

Anonym sa...

Hei Jannicke!
Et utrolig gripende innlegg dette her, og jeg må innrømme at jeg har felt noen tårer her.. Jeg kjenner desverre så altfor godt til det du skriver. Mamma ble ikke mer enn 31 år da hun gikk bort av kreft. Svigerfar døde for tre år siden av kreft, samme med svigerbestefar. Nå sliter en god venn av oss med kreft for annen gang. Oppe i alt dette så har vi mistet både pappa og svigermor på de tre siste årene, så vi har ingen av foreldrene våre igjen..
Synes du skriver så godt om tro, håp og kjærlighet. Noe må jo til for å holde oss oppegående. Og så synes jeg mannen din er helt skjønn som har skrevet til deg over her.
Jeg bruker bloggen min som en dagbok. Selvfølgelig blir man ikke altfor personlig, men det er godt å få lufta seg en gang i blant.
Ta vare på hverandre Jannicke.
Stor trøsteklem fra meg!

♥ Gamleheksa ♥ sa...

Å skrive om det som opptar en er jo det som er verdifult. Du skriver så godt i dette innlegget. Det er vel ingen som har klert å unngå den helvetes sjuken i familen, vennekretsen eller selv. Det berører oss alle og det er så lite vi kan gjøre. Men håpet og humøret er livsviktig.
Jeg krysser fingra for svigermor di og at resten av familien holder seg friske!!!!!

Josefine sa...

Hei

Ja dette var alvorlig lesning. Sånn er livet noen ganger...jammen tunge tak når det står på. Forstår godt at det ikke er lett for deg/ dere i denne vanskelige tiden. Håper det går bra med din svigermor!

Takk for hyggelig besøk hos meg:)
Nei i luftlinje bor vi ikke så langt fra hverandre. Men tipper det er en times kjøring mellom. ( tror du får profilen min frem om du trykker på dette svaret) Har den ikke forran på siden, men på den andre.

Stor klem fra meg til deg:))

♥ Gamleheksa ♥ sa...

PS. Duggurd er vel nærmest lunsj :)

Marit Johanne sa...

Kjenner meg så godt igjen i mye av det du skriver. Det er en fryktelig sykdom. Man føler seg så hjelpeløs. Synes du var så flink til å sette ord på det. Har også en mann som har blitt frisk, men min eldste bror har en uhelbredelig kreft som har blitt holdt i sjakk i flere år nå. Desverre har den nå begynt å spre seg. Det er tøft for både den som er syk, og for pårørende. Så fint at mannen din fikk tatt en tur og besøkt sin mor nå. Så får vi håpe at begge svigerforeldrene dine etter hvert kan komme og besøke dere i deres nye hjem.

Elin Osa Søreng sa...

Huff, ja- den kreften er så utrolig vanskelig. Jeg har mista noen kjente og kjære i kreft, og har kjente og kjære som kjemper nå i dag- og jeg føler meg så liten og hjelpesløs. Lite vi kan gjøre annet enn å være tilstede om de har behov for å prate... Jeg ser mannen din har skrevet en kommentar- og for han hjelper det nok at du bare er der, at du står ved hans side i tynnt og tykt.. Jeg skal se for meg din FRISKE svigermor og din FRISKE mann - de aller beste tanker til dere alle! Gode klemmer fra Elin

Guttemamma sa...

Dette var sterk lesing, men er glad for at du deler med oss. Mistet mamma'n min i kreft da jeg var 16, hun ble bare 39...nå har jeg overlevd henne,og jeg har skjønt hvor ung hun var...:-(
At mannen din ble rammet,må ha vært forferdelig.Jeg kjenner som deg,den helvetes sykdommen. Godt han kom seg gjennom,men jeg skjønner at det ligger og lurer i bakhodet og hopper frem rundt kontrollene. Krysser fingrene for svigermoren din og leste innlegget fra mannen din, bra fyr!!!
Ta godt vare på hverandre,stor klem

Havfruen sa...

Kreft er en helvetes sykdom, helt enig med deg. Dere har en tøff tid skjønner jeg. Ord blir fattige når slikt skjer, motgang gir styrke sies det. Vet da farsken..trenger vi å gjennomgå slikt da?
Føler virkelig med dere alle sammen..det er med tårer i øynene jeg leser innlegget ditt..
Varm klem herfra....

Unknown sa...

Hei jannicke
Takk for hyggelig kommentar fra deg...
Jeg skjønner at du har hatt det vanskelig, men at du til tross for mye motgang har greid å holde motet oppe.
Varm klem....Ellen

Helle : sa...

Kære Jannicke
Hvor er jeg ked af at læse om så meget modgang i jeres familie, og jeg kan godt forstå at det også er hårdt for dig at sidde lidt på sidelinien lige nu - langt væk fra dine kære. Jeg håber og tror at den kærlighed som i alle har til hinanden vil sejre og overvinde det onde. Hvor kunne det være skøn for din mand at visse både sin far og mor jeres skønne nye hus.

Jeg er ikke mere kristen end så mange andre, men jeg må indrømme at jeg bad da min mor var meget syg, desværre måtte vi tage afsked min mor for snart 7 år siden.

Jeg vil sende mange varme tanker til både dig men også din familie og håber at det kan nå jer. Al held og lykke til din svigermor, håber virkelig at hun vil komme sig godt.

Mange varme hilsner og kram
fra mig

Laila -Karin sa...

Kjære Jannicke
Det er viktig å sette fokus på at livet ikke bare er rosenrødt. Tøft av deg å dele dette. Jeg føler veldig med deg. Mistet min farmor og stefar i kreft.
Alle ønsker for at din svigermor skall klare dette . Håper dere får god annledning til å få vist svigermor huset og at dere får mange hyggelige år sammen.
Ord blir egentlig så tafatt når man skal gi trøst i slike situsjoner, men du skal vite at jeg tenker på deg og ønsker sterkt at dette skal gå bra.
En stor hjerteklem til deg

Monicas sa...

Heisann du...jeg har ikke kommet meg inn på bloggen din på lenge, aner ikke kofførr, enda jeg har lagt den på følgesteder.jaja..endelig i allefall...så sterkt du skriver. Å for en fryktelig tid dere har..enig med deg om det du kaller kreften. En umennesklig skjebne, å jeg begriper ikke hvorfor man skal ha noe sånt. Mennesker som bare svinner henn, og er nødt å gå i gjennom slik frykt. Man blir stående hjelpeløs på siden å bare være tilstede. Jeg kjenner meg veldig godt igjen, å man må være sterk å gjøre det beste ut av alt. Det e godt man ikke vet, og jeg håper det går med dere alle...helgeklem fra nord...som håper sola skinner litt hos dere og

Elin sa...

Hei Jannicke !
Takk for fine ord inne hos meg. Måtte ta meg en tur innom deg også og fant dette tankevekkende innlegget du nettopp har skrevet. Ja, livet kan være tøft for mange og noen får sannelig mer enn andre. Ingenting er viktigere enn at man er frisk og rask, det er ihvertfall sikkert. Sliter selv med en kronisk sykdom, men det er jo bare bagateller i forhold. Rørende å lese kommentaren fra din kjære. Ta godt vare på hverandre.
Stor (klem) fra en ny bloggvenn.

Hannes hage sa...

Mange varme tanker til deg og din familie!

Stubbetufsa sa...

Jannicke, jeg sender deg og dine mange varme tanker!

Jorids BestemorBlogg. sa...

Så bra at du deler livet ditt med oss ,ja dette er jo livet og noen ganger kan det føles veldig urettferdig.
Du og din familie har opplevd mye,men som jeg ser av inlegget ditt har du mye kjærlighet i deg og rundt deg og den er en sterk kraft som overlever alt som du selv sier Jannicke!!!
Håper det beste for deg og din familie og jeg lover og ta dere med i mine tanker .. ......!!!
Godklem til deg fra Jorid!!!

Guttemamma sa...

Bare innom for åøsnke deg og dine en fin uke,oppi det hele...
klem

aud47 sa...

Hei på deg ..nå er det lenge siden jeg har vært innom deg. Desverre har det skjedd saker åog ting oppe hos deg skjønner jeg.Huff så innmari trist,men er det liv er det godt håp.Jeg ønsker dere alt godt og at svigermor blir frisk.Jeg mistet mun i kreft før jeg ble kjent med henne. Min mann var da 20 år og hun 42. Har vel egentlig savnet henne selv om jeg aldri har kjent henne.Ellers så har jeg en bror som fikk kreft 27 år og nå er han kreftfri og frisk.Er inne på skjekk 1 gang i året.Tenker på dere :-)

Helle : sa...

Lige en lille hilsen til dig ;-)
Knus Helle

Jeanette Jess1 sa...

Sitter her og leser og blir helt satt ut når jeg tenker på hvor urettferdig denne verden er. Jeg kommer fra en familie der vi knapt er forkjøla på vinteren, og det gjelder alle generasjonene. Det samme gjelder mannen min sin familie, så vi er jo så forskåna at vi skjønner ikke hvor godt vi har det..
Det må jo føles UTROLIG urettferdig når så mange rundt deg blir rammet av denne helvetesmakten.

Jeg skal krysse alt jeg har sammen med deg for at det skal gå bra denne gangen også, ønsker dere alle lykke til og får håpe svigermor og svigerfar kan komme å besøke der snart.

Britaiskogen sa...

Hei, stakk bare innom bloggen din for å si hei. Enig i at kreft er en forferdelig sykdom, fikk beskjed idag om at en 52 årig kjenning døde idag og etterlater seg ei datter på 13 år. Det er ingen mening i slikt. Skjønner at du har tøffe tider. Du er flink til å beskrive situasjonen, derfor berørte det meg.

Tove sa...

Eg kjenner hjartet mitt vrenge seg medan eg les nedover linjene.... Så ufatteleg trist og tragisk. Denne sjukdomen rammar blindt og ein veit aldri kven som vert den neste...

Eg kryssar fingrar...

Ha ein fin dag!

Klem

Katrine sa...

Hei Jannicke

Jeg er journalist i jentebladet mag, og holder på med en større reportasje om det å miste moren sin i kreft. Har lest litt på bloggen din, og synes at du har en sterk historie.
Vil derfor gjerne komme i kontakt med deg for å høre om du kan tenke deg å dele erfaringene dine med andre?
Send gjerne en e-post på katrine@feature.no eller ta kontakt på telefon: 93039595

Håper å høre fra deg

Mvh
Katrine