Sjå ka me har kjøpt!
Vi var innom Plantasjen i går og da fant vi denne. En herlig engel sittende i en fontene, den måtte vi bare ha. Prisen var ikke avskrekkende med sine 1499,- komplett med pumpe og lys. Ja, du har kanskje gjettet det allerede; plastick fantastick! Men…. spiller det noen rolle? Vi likte den og jeg vet at vi ikke hadde prioritert vannfontene i kobber til x-antall tusen nå i disse oppussingstider. Skal snart begynne med badet oppe og da går det pæng.
Da vi sto og monterte den, kom et nabopar for å gi oss disse fantastiske rosene…
Vi (Trond) fikk 10 langstilkede hvite roser som takk for hjelpen for at han ubedt har klippet plenen når de har vært på ferie. Tusen takk til dere!
♥ ♥ ♥
Foruten å viser deg de skjønne rosene, var poenget mitt at de – ja, naboparet, altså - ikke så at fontenen var laget av plast. Det var først når vi løftet på de ulike delene at de ante ugler i mosen. Hadde vi spist mye spinat i sommer, eller hva? Neida, vi hadde ikke blitt supersterke, men fontenen var av hul plast – flott uansett, ikke sant?
Vi fikk fontenen på plass og vannet sildret og sildret og sildret. Jaha, sa jeg til Trond… hvor lenge gidder vi å høre på dette? Vi sto rundt fontenen og lurte på om det er en sammenheng mellom sildrende vann og akutt vannlatingstrang. Jepp, vi er ganske sikker på at det er en sammenheng. Vi visste imidlertid råd. For vi la i mange dekorsteiner i kulpen og vips så var sildringen redusert til et minimum. Må jo høre litt… rennende vann er jo godt for sjelen, er det ikke så?
♥ ♥ ♥
Egentlig hadde vi tenkt å ha fontenen i staudebedet, men da hadde den blitt veldig høy og ruvende. Dessuten hadde vi ikke sett den så godt som vi gjør nå
Etter alle englebildene, må jeg avslutte med et bilde av kjekkasen min
Ikkje han skjønn, vel!!! For min del kunne han vært stand-in for Richard Gere i En offiser og en gentleman. Skipsluen fikk Trond av Jørgen nå når han kom hjem fra Tyrkia. Det var en innertier av en gave, Jørgen.
Ha det bra!