Nøst med historie og sjel

Kristi himmelfartsdag var det nydelig vær, så Trond og jeg pakket mat og drikke i kurven og tøffet utover sjøen med snekken vår  - “Innover fjorden en snekke gled, akk hvor timene flyr”… Trond dorget etter sjø-ørret, mens jeg strikket. På vår ferd tøffet vi forbi dette gamle, nydelige nøstet.

 

Slike gamle, salryggede og falleferdige nøst minner meg om mine lykkelige barndoms-somre på Meling i Sunnhordland. Jeg ba Trond om å kjøre inn til land, slik at jeg kunne ta nøstet nærmere i øyesyn.

At det var falleferdig var bare forbokstaven, det sto bare av stahet og gammel vilje.

Skikkelig, laftede hjørner og godt synlige årringer… sjarmerende, spør du meg

                

Treverket har vært brukt som mitlarve-bolig ikke bare én gang, men maaaange ganger.

 

Inni nøstet var det for det meste gammelt rask som springfloen har ført dit vinterstid, men på baksiden fant jeg denne lille krabaten – vet du om en liten jente som har mistet kosefrosken sin?

Kanskje ikke så fristende å ha “Kermit” med seg i sengen nå…. 

Midt i alt skrotet og tangen fant jeg noe som jeg så nytten i. Jeg skal lage en lysestake av rekved, men det skal du få se en annen gang. Ønsker deg en god helg og flott 17. mai

En stril er en makalaus kar…

Du vet det sikkert fra før – vi har kjøpt hus på landet og skal bli “striler”. Men du vet kanskje ikke hva en stril er? En stril – ja, hva er nå det? Ordet “stril” er en gammel bergensk benevnelse på øyboere som bodde i kystkommuner som lå omkring Bergen. Det vil si at strilene finner vi blant annet i Nordhordland, Øygarden, Sotra, Austevoll osv.

En viktig (om ikke den viktigste) inntektskilden til øyboerne, var fiske. I tillegg produserte kvinnene forskjellige typer håndverksprodukter. Både fisk og håndarbeidsproduktene ville de selge. Hvem var da bedre å selge til enn fisefine bergensfruer fra Kalfaret, eller de litt mer munnrappe Skuteviksdamene som ofte hadde 7-8 barn de skulle mette? Vel, vel, tidlig, tidlig om morgenen, mens bergenserne ennå lå i sin dypeste skjønnhetssøvn, startet strilene turen inn til Bergen. De brukte naturligvis båter for å komme seg til Bergen og fisketorget. Da bergensfruene tok en promenade til fisketorget for å se og bli sett – da var strilene på plass for å tilby sine varer. For strilene kunne en slik dag være ganske innbringende og dersom de unngikk de mange skjenkestuene som var i Bergen, kunne dagen bli svært så lønnsom.

"Ka' ska' du ha for kiloen farr!?" Petrine Jokkumsen og Abelone Johnsen, smaudamer som kunne kunsten å prute ned kiloprisen på pale hos strilene på Torget.

Fisketorget i Bergen er velkjent for mange og har i årenes løp funnet (eller kanskje tapt?) noe av sjarmen sin. I dag er det mer rettet mot turismen og har nok mistet sin posisjon med å være bergensernes førstevalg når de skal kjøpe fisk. Hva har skjedd med strilene underveis i denne utviklingen? Etter hvert som veinettet og infrastrukturen ble utbygget, ble byturen mer dagligdags. Benevnelsen “stril” har likevel overlevd. Selv om jeg er bergenser selv, må jeg innrømme at bergenserne har hatt en tendens til å ville heve seg litt over strilene. Men se på oss nå; stadig flere velger å flytte lenger unna bykjernen. Slik som Trond og jeg; nå flytter vi vekk fra by´n og ut på landet og hva blir vi da? Akkurat - vi blir striler. Det er med glede og stolthet jeg gjør stril av meg. Jeg har inntrykk av at folk som bor på landet, har litt bedre tid. De virker mer tilfreds. Ihvertfall sitter latteren løsere enn hos byfolk - og en god latter forlenger livet, er det ikke så?

Nostalgi og gjenbruk

For en tid tilbake ga jeg mannen min en utfordring om å lage en tallerkenhylle. I det styret og kavet vi har hatt de siste ukene, har han selvfølgelig ikke hatt tid til å tenke på en slik ubetydelig dings som en tallerkenhylle tross alt er. Jeg venter tålmodig - synes det er kjekt å glede meg til noe, for da blir jeg så utrolig glad når jeg kan beundre det ferdige resultatet. Tenk den dagen hyllen er ferdig og fatene som jeg har arvet etter barndomshjemmet, endelig skal komme til sin rett. Frem til nå har fatene ligget i boden og bare støvet ned, nå skal de snart pryde kjøkkenveggen i huset - heretter kalt Huset med stor H.

Som du ser er fatet til venstre velbrukt. Jeg er yngst av fire søstre og jeg regner med at alfabet-fatet er brukt av oss alle sammen.

Nostalgi er synonymt med koselig for meg. Fra barndomshjemmet har jeg også fått med meg en gammel kaffekvern. Jeg vet at min mor fant den på loftet i et hus som foreldrene mine kjøpte på 50-tallet. Hun malte den rød og svart – jeg vurderer å male den, men har ikke bestemt meg ennå. Kanskje jeg ødelegger noe ved den om jeg maler den? Når min mor syslet på kjøkkenet, elsket jeg å leke med kaffekvernen. Jeg var nok fascinert av det gamle og nostalgiske allerede som barn.

Kaffekvernen har stått på kjøkkenet mitt i mange år, men på en litt bortgjemt plass. Nå skal mors gamle kaffekvern få en plass i solen…

Tingene jeg har vist deg ovenfor er som sagt ting som jeg har arvet etter foreldrene mine. Det er ting som forteller meg historier og bringer meg mange koselige minner fra mors kjøkken.

Jeg synes også det er spennende å gå innom gjenbruksbutikker for å se om jeg finner noe jeg liker. I de siste par månedene har jeg kjøpt noen småting som er øremerket “Tallerkenhylle”. De ligger godt innpakket i papir. I dag måtte jeg imidlertid pakke dem ut, for jeg kunne ikke huske hvordan de ulike tallerknene ser ut. To av dem er ganske like, ser jeg – men det gjør ingenting.

Det blå fatet er faktisk et pyntefat som er beregnet til å henge på veggen – kanskje det får en egen veggplass utenom hyllen….. vet ikke ennå.

På min tur innom Fretex, fant jeg også en skål – eller hva jeg skal kalle det…. likte den ihvertfall. En pyntekakespade til å henge på veggen, er også kjekt å ha; åååå, det skal bli så koselig, så koselig. Det er godt at vi er forskjellige med hva vi liker. Det som er søppel og avdanket nips for noen, er små skatter for andre.

Jeg fant også en lysestake(?) som var merket med 1998. Siden datteren min er født i 1998 og samler på glass-steiner og perler, kjøpte jeg den til henne. Slik ble den med telys i…

Kanskje du har godt syn, eller fått nye briller i det siste…. Ihvertfall, imellom 19 og 98 står det 1/1 som en brøk, jeg aner ikke hva det betyr – kanskje den ble laget den 1.1.1998?

På torsdag skal jeg ta turen innom en ny "Shabby Chic" interiørforretning som er kommet like ved her jeg bor. Var innom forretningen på lørdag, men da var mannen min med; nytteløst! Menn og utålmodige barn vil jeg ikke ha med i en slik snopebutikk – nei, da vil jeg gå alene og nyte inntrykkene og inspirasjonen. Kanskje jeg finner noe snadder - følg med, så får du se… Klem fra Jannicke