… men har mye på meg og da blir det lite tid til blogging.
Ville gi et lite livstegn fra meg, og si som Arnold Swarzenegger i Terminator-filmene;
I´ll be back!
… men har mye på meg og da blir det lite tid til blogging.
Ville gi et lite livstegn fra meg, og si som Arnold Swarzenegger i Terminator-filmene;
I´ll be back!
I dag kjøpte jeg makrolinse til kameraet mitt. Har tenkt på det lenge og nå er den innkjøpt. Jeg skal ta bilde av noen hundre nøster til nettbutikken og da måtte jeg ha en makrolinse. Jeg kan bortimot ingenting om innstillinger på kameraet, men håper jeg får det til. Jeg lekte meg litt med den nye linsen i kveld
Her er forsiden på Hobbybokklubbens medlemsblad – jeg skal ikke avbestille boken denne måneden.
* * *
Så over til nokke helt annet.. For et par uker siden, fikk jeg en forespørsel fra en venninne om jeg kunne strikke en genser til hunden hennes – en rhodesian ridgeback
Det er alltid kjekt med en utfordring, så jeg sa umiddelbart ja. Hentet noen oppskrifter på nettet og tenkte å ta utgangspunkt i dem. Jeg synes imidlertid at oppskriftene ble både vidløftige og innviklede. Det må da være mulig å gjøre en hundegenser på en lettere måte? Jeg la mine små grå i bløt og begynte på en genser. Vel, den tror jeg hadde blitt passelig til en grand danois med en BMI på 40. Rekte opp og begynte på nytt med færre masker. Nå er den ferdig og jeg er utrolig spent på om den passer. Her er Dino modell – han er veldig utilpass, dette synes han ikke noe særlig om.
Jeg er spent på om vi klarer å få genseren på Indie uten kamp. Kanskje den er for liten, kanskje det må syes i glidelås i ryggen på den (ja, på genseren altså - ikke hunden…)
Vet kanskje mer i morgen…
Klem fra Jannicke
… er noen av de fineste avskårne blomstene jeg vet om. De storlagne, hvite blomstene gir et rent inntrykk. De står lenge og sprer blomsterglede, her er en bukett jeg kjøpte mandag 27 desember, men da var de naturligvis bare knopper – jeg synes imidlertid de er fine som knopper også. Disse bildene tok jeg i går kveld…
Jeg vil dele et tips, som jeg fikk av min søster, Mona, for noen år siden. Surr cellofan rundt blomsterstenglene, så ser det ut som du har is i vannet.
Blomstene “gir” jeg til én av nevøene mine som har gått skirenn i Tjekkia i dag. Han ble nummer 7 ! Gratulerer, André – godt jobbet! Han er medlem av Team United Bakeries (på bildet står han til høyre for Thomas Alsgaard). Hele laget var blant de 10 beste og det er fantastisk bra.
Det har blitt så som så med blogging for tiden, men jeg tror det er slik hos de fleste; alle har det litt travelt for tiden. Juleforberedelser er moro, men ting tar tid – det gjelder også juleting.
♥ ♥ ♥
Jeg har blant annet deltatt på to julemesser, det var kjempegøy!
Jeg har solgt bra og fått mange bestillinger og det er jo strålende. Det høyeste av flaskenissene (du skimter den til høyre for kassen) har lagt ut på langferd; den skal til Amerika. Synes det er veldig kjekt at ting jeg lager, drar ut i den store verden.
♥ ♥ ♥
På den første av messene møtte jeg en medblogger; Anne Lavendel, hun lager nydelige lys og poser til telys etc. Jeg kjøpte en liten linpose og et lavendelhjerte av henne - hun kjøpte en engel av meg; kjekt.
Jeg har kjøpt mønster til linposen, så det blir nok til at jeg syr noen slike selv.
♥ ♥ ♥
Rødnisseluen som jeg hadde til messe nr 2, er veldig populær….
Luen på bildet over skulle til en liten krabat på 1 1/2 år, og da fant jeg ut at det var best å ha øreklaffer og knytebånd på luen.
♥ ♥ ♥
Til slutt vil jeg gratulere eldstegutten min, Kristoffer, som fyller 23 år i dag.
Jeg må le når jeg ser på dette bildet… legg merke til at jeg har kledd på han skinnlue + hette og på toppen av det hele; vognsele! Stakkars gutten kunne jo ikke røre seg, fordi han hadde så mye klær på seg (måtte jo ikke fryse…). Jaja, jeg var bare 21 da jeg fikk Kristoffer og var “veldig mamma”. Uansett; han var, og har alltid vært, en fornøyelig unge – nå er han en fornøyelig mann. Blid og glad og aldri no´tull
De siste 2-3 årene har han bodd i kollektiv, men i går fikk han nøkkel til egen leilighet. På søndag skal vi hjelpe han å flytte.
♥ ♥ ♥
I dag skal jeg arrangere 7. klassetreff på skolen til Solfrid (er klassekontakt). Det er ikke rart det blir så som så med blogging for tiden. Ønsker deg ihvertfall en god helg – det har jeg tid til…
sier Trond til meg på herlig trøndersk. Mmmmmm, dette kan jeg like bedre enn det forrige kallenavnet han ga meg. Uten å utdype det noe nærmere var det et kallenavn som ikke var særlig flatterende, men siden det var sagt i kjærlighet og med humor, så fikk han kalle meg Adolf – upsideisi, der sa jeg det. Jaja, det får bli mellom deg og meg da.
Jeg innrømmer det; av og til bobler idéene mine over og det kan bli litt mye for en sindig kar fra Trøndelag. Men du henger kanskje ikke helt med? Nei, det er ikke så rart… La meg begynne med begynnelsen av historien, istedenfor midt i…
En liten oppklaring; det er ikke Trond og meg i aksjon ovenfor… Vel, så til saken.
Trond og jeg har kjøpt et gammelt hus som vi holder på å restaurere/pusse opp. Rollene våre er fordelt slik at det stort sett er jeg som klekker ut idéer og planene, mens han utfører dem med meg som lærling/håndtlanger/ryddejente/kritiker… Ja, for jeg er pirkete og dermed litt kritisk også. Noen ganger når vi holder på må vi gjøre tingene på en annen måte enn jeg først hadde tenkt. For noen ganger er det faktisk forskjell på teori og praksis. Snekring er noen ganger litt annerledes i virkeligheten enn i hodet mitt; hmmmm – tenke seg til. Idéene fortsetter imidlertid å poppe opp, den ene etter den andre. Det er da Trond sier med dyp og sexy stemme: “Ro dæ ne´ no, Fransoas”…
♥ ♥ ♥
Burde kanskje roe meg ned, men nei – det er så vidunderlig herlig å forandre et gammelt og slitt hus til et gammelt, men friskt hus. Og vi liker det jo begge to, det er jo derfor vi gidder å holde på. Det er imidlertid viktig å kose seg underveis….
….. mmmmm, tuborg med lime-cut, kan vi anbefale.
♥ ♥ ♥
I yoghurt-reklamen sier de at noen ting er bedre på fransk…
Je t'aime d'ici à l'éternité, Trond
… som skal til for å glede meg. Jeg har sagt til han at jeg vil ha en gammel, rusten sykkel til å pynte med blomster i hagen. I dag skulle han tømme boss og hva kom han hjem med? Jo, denne…
Er det rart jeg elsker den mannen?
♥ ♥ ♥
Jeg hadde tenkt meg en damesykkel, men egentlig var det bedre med en herresykkel med stang, for da kan jeg henge en blomsterkurv/kasse på stangen.
DBS-vinge; tøffe saker. Skal kjøpe blomster og pynte sykkelen – du skal selvfølgelig få se bilder av herligheten.
♥ ♥ ♥
Må også vise deg “Presidenten” - den ene av klematisene mine som har begynt å blomstre med sine nydelige blomster
Helt til slutt må jeg vise deg et bilde av skjønne Molly. Alle vi som blogger har en eller annen form for datamus, men jeg har også en datapus….
Ønsker deg en fin lørdagskveld.
♥ ♥ ♥
…. annet enn; imponerende – jeg er stolt av mannen min. Hvis du har fulgt bloggen min en stund, vet du at Trond både liker å lage mat og ikke minst han kan lage mat. Jeg verken liker eller kan lage mat - jeg bare liker å spise den, men det kan jeg.
Datteren til en kollega av Trond ble konfirmert i dag og Trond ble på forhånd spurt om han ville/kunne lage koldtbord. Trond stiller selvfølgelig velvillig opp. Tidligere i uken har han stekt roastbiff, skinkestek, kalkunbryst og lammelår. I helgen tilberedte han ovnsbakt ørret, aspic, fyllte egg, waldorfssalat, potetsalat, grønnsalat.
Tidlig i morges startet han arbeidet med å anrette de ulike matrettene på fatet. Han har en enestående ro når han jobber på kjøkkenet – ja, jeg blir rett og slett imponert.
Her er smak og estetikk i høysetet - jeg lar bildene tale for seg…
Jeg ville ta bilder av koldtbordet før gjestene kom, så brød og varme karbonader er ikke satt ut på bordet. Vi hadde heller ikke tent telysene som er på mange av påleggsfatene (du ser telysene bakerst på fatet).
For å avlaste Trond litt, tilbød jeg meg å lage aspicene. Men han var så godt i gang på fredag at han laget dem også da jeg var på butikken (selvgjort er velgjort – jeg kan ikke lage mat, men aspic kan selv jeg lage). Det er vel noe med at han ville ha 110% kontroll og du vet; jo flere kokker, jo mere søl…
Har jeg ikke bidratt med noe, jeg da? Jo, et par småting…jeg skrellet 30 kokte egg, jeg vasket opp underveis og jeg laget skilt til konfirmantens favorittpålegg
Du ser hva som er konfirmantens favoritt? I tilfelle du ikke ser det; Nugatti Air.
I ettermiddag har Trond og jeg kost oss på terrassen med rødvin og skålt for vel utført koldtbord – nå bare håper vi maten smakte…
Jeg kjøpte sommergardiner til stuen i mars, men jeg er ikke alltid den som rir den dagen jeg saler…. så gardinene ble hengt opp i går. Her er “før-bilde”…
Så et “nå-bilde”…
Rart hvordan veggfargen endrer seg med årstiden og gardinene.
For alt i verden; jeg er veldig fornøyd med de brune gardinene. De skal opp igjen utpå høsten en gang, men synes det er deilig med lyse, lette gardiner nå når det er “sommer”…. brrrr. De er litt for lange, så jeg skal kjøpe bånd slik at jeg får hengt dem opp litt.
Hva så med julebelysningen som er nevnt i overskriften? Jo, Trond og jeg har de siste uke trålt “alle” butikkene for å få tak i utebelysning som er vanlig å pynte med til jul. Alle butikkene vi var innom: “Nei, dessverre”, “nei, det har vi ikke”, “nei, vi var tom før jul”… Jeg må ærlig innrømme at vi har en stor mistanke om at enkelte av butikkene ikke gadd å sjekke lageret sitt. Ellers må jeg si at jeg er imponert over at betjeningen vet hva som befinner seg på lageret uten å søke i databasen. Skitt samma; Jørgen, sønnen min, klarte å finne lysslange hos Bonus Expert. Snill som han er, tok han turen til butikken i går og kjøpte en slik for oss…voila
Stilig? Nei, lurte deg vel ikke der… Skal naturligvis ikke ha denne i stuen. Vi skal derimot ha den på, den etterhvert så mye omtalte, leveggen. Regner med at det er på plass til helgen og da kan vi synge: “God dag, god dag - dette her er meteorologisk institutt og vi melder om at regnet nå tar slutt og det blir SOL, SOL, SOL”. Halleluja, gjett om jeg gleder meg. Håper jeg kan vise deg bilder av leveggen med vindu og lys, ja hele sulamitten på lørdag – inntil dess; ha det bra så lenge!
Var innom bloggen til Tovepia og hun hadde en oppfordring, eller utfordring – alt etter som… Uansett, greien var å skrive et rosa innlegg. Rosa-sløyfe er en internasjonal aksjon for å samle inn penger til forskning på brystkreft. I tillegg til å skrive et rosa innlegg, har jeg også gitt et pengebidrag til aksjonen, denne innsamlingen er det Jorid som står for. Om du har lyst til å bidra, kan du klikke på den rosa sløyfen på høyre side i bloggen min.
Vel, tilbake til det rosa-innlegget… hva er vel søtere enn vakre rosa pioner? Da har jeg en ny grunn til å vise deg brudebuketten jeg laget til den eldste niesen min, da hun giftet seg i sommer
En nydelig bukett… til en nydelig brud… til et nydelig brudepar
I sommer var jeg også så heldig at jeg fikk tatt noen bilder av dette treet da det sto i full blomst. Det var nydelig! Jeg vet ikke hva treet heter, men vil gjerne vite det – forslag mottas med takk…
Jeg finner litt trøst i å se slike bilder nå som været er så stabilt…. stabilt regn… Det bare veksler mellom kraftig regn og regn; huff, trøstesløst.
Jaja – været kan vi ikke gjøre noe med, men vi damer i Blogglandia kan gi vår støtte til rosa-sløyfe-aksjonen. Vi kan vise vår sympati med alle de kvinnene som har fått et ublidt møte med brystkreft. Vi tar den rosa, dere…
Ønsker deg en fin dag – klem fra Jannicke
Laptopen har vært på data-sykehus i tre uker og jeg var glad når jeg endelig kunne hente den med meg hjem på torsdag. Jeg satt glad og fornøyd - surfet innom mange av bloggene jeg liker å besøke, men så: pjing – pjung – svart skjerm… Neeeeei - ikke enda en gang! Joda, den åndet ut… sa takk for seg, igjen! Jeg kom med noen saftige gloser som ikke egner seg på trykk. Hadde mest lyst til å kaste hele dritten ut vinduet. Gjorde selvfølgelig ikke det – vi gjorde faktisk noe heeelt annet (he he, hemmelig…). Nå er laptopen inne for ny reparasjon hos Bonus Expert, denne gangen fikk vi i det minste låne en laptop av butikken.
Hva har jeg gjort alle disse ukene? A little bit of this, and a little bit of that… Først en gladmelding; jeg har fått tilbake heklekappene mine. Jeg gjorde som Stubbetufsa rådet meg til; jeg var ivrig i mitt savn. Jeg satte inn annonse i tre ulike aviser og jeg var direkte på NRK Hordaland sin formiddagssending. Må innrømme at jeg var litt nervøs når jeg skulle “live på eteren”. Jeg synes jeg både stotret og plapret… “Neida”, sa Trond - du var bare….entusiastisk. Entusiastisk?…Hmmm - Jaja, skitt samma… Fikk ihvertfall telefon fra en dame som kunne fortelle meg at søsteren hennes hadde funnet noe heklegreier… hun mente det måtte være mine. Jeg beskrev dem og jada, det var dem søsteren hadde funnet. Hun skulle ringe søsteren og be henne om å kontakte meg. Gjett om jeg var glad den dagen jeg kunne reise til avtalt møteplass og hente mine dypt savnede heklekapper. Jeg kjøpte en liten finnerpremie til damen – så det var to fornøyde mennesker som gikk hver til sitt etter møtet. Selv om jeg ikke er ferdig med pyntehåndkle som kappene skal være på, viser jeg stolt frem de mye omtalte heklekappene
Etter å ha sett alle de fine tøflene Hanne hekler, ville jeg også prøve meg på dette. Jeg fant en oppskrift som jeg likte godt. Tøflene var egentlig tenkt å være bursdagsgave, men det ble ikke noe av - så da beholder jeg dem selv.
Jeg har sydd skinnsåle på undersiden, slik at tøflene ikke skal være glatte. Jeg begynner jo etterhvert å komme opp i en slik alder at jeg må tenke på lårhalsen og det som verre er…
Jeg er blitt fullstendig hektet på hekling. Det har nok med det at jeg alltid har hatt lyst til å lære å hekle, så nå når jeg endelig får det til, vil jeg hekle alt mulig. Nå holder jeg på med en gardinkappe som vi skal ha i et lite vindu i annen etasje. Det kommer til å bli såååå koselig
Det er jo ikke bare hekling jeg driver på med for tiden. Jeg maler (maling er i kategorien “Jannicke gjør ting hun ikke liker”!!!) og vi har såvidt begynt å tapetsere stuen. Vi har vært dristig i valg av tapet, men vi synes det er flott og det er det viktigste
Skal naturligvis ikke ha denne på alle fire veggene i stuen, men kun på en av kortveggene. De andre tre veggene skal tapetseres i en matchende ensfarget tapet. Arbeidet med å tapetsere stuen, fikk bråstopp! Da vi hadde fått opp 6 høyder så vi at det var fargeforskjell… Hmm, samme partinummer og fargekode… alt stemte, men det var feil på tapeten. Utgjort! Tapeten måtte bestilles fra Frankrike og det vil ta ca 14 dager. Vi håper å få den i løpet av denne uken. Når en holder på med et helt hus slik som vi gjør, er det utrolig irriterende å få slike høyst ufrivillige pauser. Nei, det er irriterende uansett! Som jeg sa til han i butikken der vi har kjøpt tapeten; vi får smøre oss med den tålmodigheten som vi egentlig ikke har… Du ser fargeforskjellen godt på bildet – ikke sant?
Huff, vi var ganske sure, både Trond og jeg, da vi oppdaget feilen. Da er det godt at vi bor på en plass som er så innbydende og gir oss sjelefred. Vi stortrives på øya og i Huset vårt – vi har funnet plassen vår.
Ahhhh, det var godt å endelig blogge igjen, jeg har savnet det. Ønsker deg en strålende dag.
Klem fra Jannicke
Mens andre har bloggtørke rundt omkring i “Blogglandia” har jeg vært ivrig blogger de siste dagene. Jeg måtte bare vise deg hva Solfrid har sittet og moret seg på laptopen sin i det siste. Hun har funnet et program som heter “faceinhole.com” – og det synes hun var en bra side. Hun sitter og humrer og ler for seg selv med laptopen i fanget og har det rasende festlig…
Nysgjerrig som jeg er, spurte jeg om å få se hva som var så morsomt og dette var hva hun viste meg…
Trond og meg som “Shrek og Fiona” ha-ha… jeg synes vi var ganske søte… men ville kanskje heller sett meg selv som sexy Lara Croft i Angelina Jolie sin skikkelse…
Eller som søte Nicole Richie…
Og hva med Trond som “Mr Dream-Man”-himself; Kevin Costner i rollen som Robin Hood
Akk, ja… artig å leke seg med moro-programmer i dataverdenen. Men til syvende og sist, er det likevel best å være seg selv… på godt og vondt…
Ha en kjekk ettermiddag.
Klem fra Jannicke